- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
311

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. C. Svarstad: Jødernes hevn

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hat den mellem sine fingre bare ti minutter, da er der ikke
længer tale om eiendomsevne. Stort set kan man si at vi
var naadd dette trin av utviklingen før krigen brøt ut, og at
netop dette var en væsentlig aarsak til at krigen maatte
komme. Nutidsmennesket er ute av stand til en varig følelse
for nogen ting, det er som et saald, som alting gaar tvers
igjennem, men netop det at alting gaar tvers igjennem og
ingenting kan fæste sig, gjør det umættelig.

Det er bare enkelte av disse umaadelige saald for penger
og værdier, vi er istand til at se som bestemmende aarsaker
til krigen; men godtfolk skulde ikke, som de gjør, rase over
dem, det er bare i proportionerne de skiller sig ut. Motivet
for handlingen eller rettere den drivende passion er sikkert
temmelig fælles og ens for alle nutidsmennesker. Længe før
krigen var vi naadd derhen, at der ikke fandtes nogen slags
værdier, som ikke kunde gjøres til gjenstand for kjøp, salg
og tusk. Og med de velsignede kommunikationer kunde
«changement» saa meget lettere befordres; var der nogen
som holdt fast ved en ting, saa var det av andre grunde end
den at tingen hadde nogen i deres følelser indgripende værdi.

Mennesket var naadd langt i frigjorthet.

At al lykkefølelse var strøket med paa kjøpet, faar være
saa sin sak, det er sandt at vel ingen tid har set saa meget
av misnøiens jammer og spontan humørløs surhet som vor,
men man faar huske paa man opnaar intet for intet.

Jovisst hadde den materialistiske tid sine idealer — i
tusener av bind. I sine «Later-day Pamflets» har Carlyle
uttrukket lærens essens; men han kalder det rigtignok
«grundloven og paradiset har firføttede svin». Alle klasser
var enige om «idealet» — svinetrauget, uenigheten var bare
om pladsen ved — idealet.

Naar jeg seiv bare er maatelig begeistret for
frigjorthetens aand, da er det, jeg indrømmer det, delvis fordi den
har nedbrutt formens kunst og gjort dens sprog uforstaaelig.

Det heter i et gammelt sagn at engang da romeren blev
senil, tok han munkekutte paa; da sa folk: naar fanden
blir gammel, gaar han i kloster. Men i klostret tok
«munken» for sig den store mesters lære; da ristet folk paa
hodet og sa: «han læser som fanden læser bibelen, han
hopper over det som ikke passer ham.» Og det var saa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free