- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
511

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tanker foran valgene - VII. Arnold Ræstad: Økonomisk politik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

økonomisk politik.
søke at avvikle forholdet ved eksport. Men er der noget,
som ikke forlikes med de interesser, som her staar paa spil,
saa er det toldmure og andre indskrænkninger i den frie ut
jevning av valutaerne. Det er ikke saa let for et land, som
idag klager over, at det ikke faar varer nok, at svinge tii
den motsatte yderlighet og holde varerne ute. Bortset fra
den sociale uro. Bortset fra den förargelse, det vil vække,
nåar de, som skal skaffe forsyningerne, pukker paa, at det,
de andre venter utaalmodig paa, ikke maa komme for fort.
Var der nogen, som talte om at drive vekselererne ut av
templet?
Og de nye metoder har ikke latt vente paa sig. De er
allerede prøvet rundt om i landene og har fundet vei til av
taler, som er truffet, og som vil overleve krigen. Folkene
føler sig mere som et sluttet hele; de kan ta haand i hanke
med en produktion, men saa skal den ogsaa være deres; og
en næring, som beskyttes, skal ha pligter og ikke bare rettig
heter. Der var en tid, da man gav arbeiderne sociale love
og saa gav bedriftsherrerne told-rettigheter, den ene kanske
for at opveie den anden, rettigheter og pligter for begge par
ter, men uten indbyrdes sammenhæng. Arbeiderne følte
ikke, hvilken byrde den sociale lovgivning la paa bedriften;
bedriftsherren kanske heller ikke; for han var privilegert. Vi
indrettet det i vor visdom saaledes, at der blev mindre rum
for solidaritetsfølelsen end for en sindrig forplantning av
trykket. I det haab at trykket tilslut vilde havne paa et sted,
hvor ingen merket det. Blandt forbrukeme.
Vi taler om utbyttedeling; og vi haaber, at den industri
elle kooperation der kan finde sin endelige formel. Et par
skridt videre hører vel til, før cirkelen er sluttet. La det
ikke bare være bedriftsherren, som taler paa bedriftens vegne,
nåar han kommer for |at faa toldbeskyttelse. La bedrifts
herren og arbeiderne komme ’sammen. De repræsenterer
sammen, i samfundets øine, ,den levende arbeiderorganisme.
Men den beskyttelse, de ber om, kan ikke medføre bare
rettigheter. Produktionspligt, prisregulering er, ien solida
risk samfundsøkonomi, [nødvendig knyttet til told. En übe
skyttet næring, vel, ;det [er det private initiativs naturlige
tumleplads. Men en prisbeskyttet næring uten pligter hører
511

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0519.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free