- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
522

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gerhard Gran: Ibsens sidste dage og likbegjængelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gerhard Gran.
barter som vi pleier at se paa de fleste av hans portrætter.
Han begyndte at pleie sin haandskrift, istedenfor de liggende,
litt slurvede bokstaver fra hans tidligere tid, kom nu de op
reiste, skjønskrevne, i begyndeisen ikke helt sikre træk som
vi kjender fra hans senere manuskripter ; den store bulehat
som blandt italienerne gav ham navnet «il ca pp el o ne»,
maatte vige for en mere borgerlig hovedbedækning; han blev
omhyggelig med sin paaklædning, sirlig og korrekt, og mindet
nu mere om en børsmagnat end om den lurvete bohemien
som 4—5 aar tidligere gik omkring og «bodde i sin vinter
frakke» og som skikkelige Kristianiafolk gik avveien for.
Kort tid efteråt «Peer Gynt» var utkommet, hadde Bjørnson
hørt et rygte om at man tænkte paa at gjøre ham og Ibsen
til Olavsriddere. Det var Bjørnson en motbydelig tanke, og han
var straks paa det rene med at han vilde betakke sig for
æren. Men han som stadig saa paa virkningen for sam
fundet av alt hvad han foretok sig, vilde gjerne ha Ibsen
med for at gi avslaget mere klem. « Gjorde vi det
sammen,» skriver han, «blev det en demonstration og til
større gavn, end du nu ser; ti jeg har været hjemme og set
slikkeriet efter saadant barnetøi vokse. Er det ikke noget
underligt at Bravo og du skulde bli lig i utvortes hæder?»
Ibsen svarte øieblikkelig og yderst interessert; han tænkte
ikke et sekund paa at si nei tak, hans brev er en lang pro
cedure for det berettigede i at ta imot ordener, og han
ender: «Skulde det komme saa ingen ophævelser!»
Det er næsten som man hører hans hjerte banke i spændt
forventning om naadevalget. Senere kom det jo ogsaa —og
i overflod; efterhaandeh blev han saa behængt at han
nåar han stillet til stas mest lignet et juletræ. Han likte
det øiensynlig oprigtig, hadde i det hele en dyp ærbødighet
for alt hvad der kom fra kongelige. I Tyskland hilste han
altid i underdånighet paa ethvert fyrstelig kjøretøi, enten der
sat nogen i det eller ei (for sikkerhets skyld), og da Oscar II
ved hans syttiaarsjubilæum hilste ham i nogen ganske be
tydningsløse linjer, pakket han øieblikkelig sin kuffert og
reiste til Stockholm for personlig at frembære sin tak for
den uhørte naade.
Det er litt vanskelig at forsone baade denne ængstelige
omhu for borgerlig korrekthet og den litt plebeijske tak-
522

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0530.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free