- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
540

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Georg Fr. Nicolai: Den sidste Hohenzoller

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Georg Fr. Nicolai.
Og slik var det ikke bare i marinen. Keiserens indfly
delse er blit meningslöst overdrevet. Naar i det keiserlige
Tyskland enhver som vilde ha noget igjennem, saa sig om
efter muligheten for at komme under beskyttelse av keise
rens skjold, som han en gang übesindig hadde holdt over
hr. Krupp, nåar enhver mente det var lettere at faa gjen
nemført sine planer, nåar han gav dem ut for at skyldes
keiserens initiativ, saa kunde og maatte de utenforstaaende
tro, at der overalt bak den vidunderlige tyske organisation
virkelig stod en keiserlig vilje.
Men spør man sig seiv ganske uhildet, hvad de sigtet
mot hans mangfoldige og mangeartede tiltak, da vil man
finde, at til syvende og sidst blir der ikke andet igjen av det
hele end den berygtede siksakkurs, som engang bragte den
tyske opposition slik i harnisk, men som den i aartiernes
lange løp lærte at regne med som noget som hørte til.
Nei, bak alle de fremfusende forsøk han gjorde, efter
han var kommen paa tronen, stod der ingen fast vilje, og
vi tør si, han hadde heller ingen. Dette mest avgjørende
kjendetegn paa en myndig og sluttet personlighet, tinder ’ man
ikke hos ham. Derfor formaar heller ikke hans saare selv
bevisste optræden som herskeren over et av verdens mæg
tigste riker at kaste os blaar i øinene.
Denne grandiose optræden underordner sig tvertimot
hans neroniske tilbøielighet for pomp og optog. Han beruste
sig i sig seiv og i øieblikkets hændelser, og da kunde han
ogsaa som taler finde uttryk for sine stemninger uttryk
som ikke blev glemt. Hans retoriske evner var übestridelige,
og blir anerkjendt av alle som har hat leilighet til at høre
ham, og man kan bare undre sig over at han ikke opnaadde
mere ved hjælp av dem.
Ikke i politik og ikke i kunst, hvor de retninger han
lidenskabeligst bekjæmpet vandt frem til seier, ikke paa det
religiøse omraade og heller ikke paa teknikkens, ingensteds
har han efterlatt blivende spor trods sin tilsyneladende glim
rende begavelse og den rikelige leilighet til at gjøre sig gjæl
dende, som hans stilling gav ham. Han har malt og digtet,
komponert og lekt med soldater. Han har været virksom
baade indenfor industrien og indenfor sporten, men hans
massemyrderiske jagtmetoder er jægerne likesaa motbydelige
540

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0548.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free