Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jørg. E. Møller: Rets-staten - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jørg. E. Møller.
virker da tilbake paa det hele arbeidsmarked. Naar jorden
har mistet sin spekulationspris, behøver ingen at -være ar
beidsløs. At adgangen til jorden er aapen, vil da ogsaa virke
tilbake paa f. eks. arbeidernes lønsforhold.
Man kan ifølge Sev. Christensen med en viss ret si,
at denne retsdemokratiske socialetik er en underlig tør og
kjølig lære. Men han minder om at netop de egenskaper
maa det materiale ha som skal egne sig til fundament
for en bygning. «Først nåar grunden er lagt med disse
kvadre, kan bygmesteren gi sig ikast med den finere
struktur.»
Retfærdighetsprincippet omfatter ganske vist ikke livet
i dets hele fylde. Men det er den nødvendige forutsæt
ning for at livet i hele dets fylde kan leves. Retfærdighets
principperne danner det fundament som er nødvendig for
at individuel kultur, saaledes ogsaa medmenneskelig sympati
og hjælpsomhet, skal utfolde sig i frihet. Den som kræver
at statsmagten skal paata sig at avbjælpe al nød, al sygdom,
al fattigdom, han arbeider paa at udrydde de individuelle
sympatiske følelser som hittil har bidrat til at gjøre men
neskelivet værdifuldt. Statens hjælp kan ikke erstatte dem.
Staten virker ved tvang, men ad den vei lar følelser sig ikke
fremtrylle.
Staten kan overhodet ikke «hjælpe». For staten eier
ikke motiver til hjælpsomhet. Disse motiver tilhører nemlig
den individuelle psykologi. Og staten har ikke evne til at
beregne virkningerne av sine godgjørende handlinger. Det
viser sig da ogsaa historisk, at al lovgivning der tar sigte
paa at hjælpe, er forfeilet. Man kan f. eks. aldrig garantere
at hjælpen kommer i rette hænder. Men kan der politisk
ikke præsteres nogen høiere etik, faar staten nøie sig med
at skape betingelserne for at en saadan allikevel kan utvikle
sig og holde sig oppe. Da har staten paa det omraade
giort sit.
566
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>