- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
580

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O. M. Sandvik: Nordisk musikforskning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

O. M. Sandvik.
Med enestaaende nidkjærhet har forfatterinden samlet det
mangfoldige stof fra alle landets kanter; hun gjør rede for
tilstanden i hvert eneste herred, beskriver orglet, hvor saadant
findes, anfører organistens løn (som ofte er tragi-komisk liten,
takket være de lokale magthavere), og bringer historiske oplys
ninger i størst mulig utstrækning. En i det hele velordnet og
fortrinlig bok. Det eneste man savner er en ledende tanke i
omtalen av organisterne som musikere. De fra mange hold
mottagne oplysninger burde være veiet mot hinanden av en
kyndig haand og kjølig hjerne, saa der var blit det rette for
hold i den hele fremstilling. Betegnelsen «god» o. s. v. for
menighetssangen i den og den kirke er ikke ganske klar.
Men i det hele er boken som sagt fortræffelig, den blir et
kjærkomment middel i organisternes kamp for bedre kaar;
gode registre gjør den meget oversigtlig for alle de mange
som vil faa bruk for dem.
En studie foretat paa et saa specielt omraade at vel de
fleste ikke ofrer det en tanke, er organist Theodor Olsens
i 1910 utgivne lille «Studie over notationen og dens fornedring».
I en skarpsindig utvikling gjør han rede for vort 5-linjede
notesystems mangler, og föreslåar et 4-linjet, der anordnes
slik at man med bare to hjælpelinjer kan foreta løp gjennem
6 oktaver, faar «samme sprog» i diskant og bas, og det hele
blir gjort saa oversigtlig [at seiv en orkesterpartitur blir til
gjængelig for menigmand. Det merkelige lille arbeide for
tjener at studeres av alle musikkyndige.
Sidste åars literatur indskrænker sig til et par arbeider.
Marie Moestue har utgit «Sangkunstens historie indtil midten
av nittende aarhundrede». Forfatterinden sier i forordet at
hun vil gi «en veiledning for dem som synger, enten de er
lærere eller elever, eller kun interesserte», og hun forsøker da at
skissere utviklingen fra Ambrosius’s dage av indtil Wagner.
Fru Moestue har med stor flid samlet stof utav det vældige
materiale, og hun fortæller gjennemgaaende kvikt og naturlig.
De partier av boken som skildrer utviklingens bærere, de
store sangere og sangerinder, er ogsaa meget oplysende. End
videre ser hun sundt og forstaaelsesfuldt paa de forskjellige
metoders hærskarer. I kapitlet «Følger av Wagnersangen»
fordeler hun ’ogsaa lys og skygge i det hele retfærdig; men
efter min mening burde hun sterkere fremhævet at det, slik
580

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0588.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free