Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. J. Hambro: «Morgenbladet»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
C. J. Hambro.
værende i fast opposition, men dog som et organ for langt friere
meninger end dem ministeriet Løvenskiold—Vogt hyldet.
I 1830-aarene utgiøres « Morgenbladet»s kreds av Stabell
seiv, av Sylvester Sivertson, som er fast lønnet medarbei
der, av Ludvig Kristensen Daa, som fra 1839 overtar fast
levering av «den udenlandske artikel»; av Henrik Werge
land, som vistnok er bladets flittigste medarbeider, men som
Stabell ikke holder stabil nok for en fast ansættelse, skjønt
han søker om det i 1838 og 1840; av H. L. Bernhoft og
av Peter Treschow Hanson, en søstersøn av professor
Treschow, Stabells kollega i revisionsdepartementet, oprinde
lig lærer i Christiansfeld, men avskediget paa grund av sine
liberale anskuelser. Han overtok i 1839 «den politiske artikel».
Saa skifter igjen kredsen: Wergeland og «Morgenbladet»
skilles i vrede i 1841; Treschow Hanson dør i 1843; Daa og
Stabell gaar fra hverandre i bitterhet i 1847; Rolf Olsen gaar
over i «Christianiaposten» i 1851; og som nye kommer til
P. A. Munch, lektor Aschehoug og cand. jur. Christian
Friele, som overtar redaktionen i 1857; mens Stabell blir
staaende som medeier til sin død i 1865.
I 1860-aarene rykker ind Evald Rygh, sorenskriver Axel
Segelke, riksarkivar Birkeland, og noget senere Lud. Lud.
Daae og Monrad, Carl Lie, Alfred Sinding Larsen,
Herman Foss Reimers.
Mange andre end de som her er nævnt, hadde sin gang
i det gamle kontor i Øvre Voldgate, fast eller leilighetsvis;
men inden denne kreds er det man har at søke «Morgen
bladets dæmoner», som Ludvig Daae kaldte dem, de politisk
interesserte mænd som formet bladets tone og gav det det
bestemte ry. Men Friele redigerte seiv sit «Morgenblad»,
og det er hans lange funktionstid 1857 til 1894 som i
sterkest grad har fæstnet « Morgenbladet»s eiendommelighet i
den nulevende slegts bevissthet.
Naar bladet fik den langtrækkende og avgjørende ind
flydelse det hadde; nåar «Morgenbladet»s lister til bystyre
og valgmandsvalg var de seirende; nåar «Morgenbladet»
kaaret landets biskoper, nåar det- stod som en politisk magt
man ikke kunde komme forbi, var det kanske i aller første
række fordi Friele hadde en merkelig evne til at «føle den
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
