- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
119

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. J.: De første dage i Elsass-Lothringen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De første dage i Elsass-Lothringen.
fuldstændig! Efter det strenge, tilknappede, tause Lothringen
den overstrømmende munterhet hos elsasserne. Konversa
tionen var øieblikkelig igång. Der fortaltes übetalelige histo
rier om «schwabernes» misgjerninger og deres lydløse tilbake
tog over Rhin. Min sidekamerat i kupeen er meget stolt.
Han er nemlig en av de mange som skal forestilles for præ
sidenten fordi han har nydt den store ære at bli transportert
mellem to gendarmer til fængslet i Muhlhausen I’Hotel de
France som man kaldte det, fordi det var det sidste hus hvor
man endnu fik snakke fransk.
I Strassburg banet jeg mig langsomt vei gjennem den
endeløse folkemasse som fyldte jernbanestationen. Jeg har
møie med at kjende igjen gaterne i den gamle by. Husene
forsvinder bak guirlander av grønt. For hver aapen plads
er der triumfbuer med velkomsthilsen, og overalt, i hvert et
vindu vaier flag for vinden. Trefarvede lygter er ophængt
til illuminationen om kvelden. 1 alle butikvinduer og paa alle
husvæggene hænger trefarvede plakater med inskriptioner som
uttrykker de befriedes tak til befrierne: Leve Poincaré! leve
Clémenceau! Leve Elsass-Lothringens befriere! Leve de alli
erte arméer! Samme tanke har fundet tusen uttryk. Ga
terne er svarte av folk med trikoloren paa brystet, og alle
sind __ det ser man og det føler man sitrer i forventning
og jubel.
Endog de døde ogsaa dem har man viilet la faa del
i den uforglemmelige fest. Sammen med mine elsasserverts
folk avlægger jeg om eftermiddagen et besøk paa kirkegaar
den. Gravene er smykket med blomster og friske kranser,
og hver krans og hver buket har en trefarvet sløife. Da jeg
gik forbi en fattigslig grav, fængslet et flag mit øie. Det
var en tarvelig liten tingest, tre firkantede papirstykker, et
blaat, et hvitt og et rødt, som var klistret rigtig klodset sam
men, og paa det hvite stykke stod der med en uøvet barne
haand disse ordéne: Papa, nu er de her!
Morgendagen blev slik at Strassburgs annaler, efter el
sassernes mening, aldrig har meldt om noget lignende. Tidlig
om morgenen begyndte mængden at trykke paa ogtruet hvert øie
blik med at sprænge den tynde række zouaver som skulde holde
passagen aapen for processionen. Jeg hadde faat mig en
plads ret overfor raadhuset, paa giærdet utenom en av de
119

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free