- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
162

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sopp: Folke-ernæringen i fremtiden — specielt hos os

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gjort, ser det ogsaa ut til at vi er paa vei til at linde lovene
for fiskenes vandring og formering. Disse resultater viser
imidlertid tillike at fiskebestanden i havet er begrænset.
og at de mere eller mindre heldige aarganger for fiskefangsten
simpelthen skyldes heldigere eller mindre heldige aarganger
for fiskeformeringen. Det er altsaa i havet som paa land
jorden: Enkelte aar er verdenshøsten paa landjorden glim
rende, andre aar daarlig. Likeledes i havet. Enkelte aar
trives fisken storartet vokser og formerer sig sterkt
andre aar mindre. Og disse forhold skyldes vistnok strømme
og varmeforhold i havet som vi* ikke kan beherske. Videre
undersøkelser vil vel skaffe os kundskap om hvormeget
man tør ta. Forhaabentlig vil videre forskninger lære os at
beherske fiskeformeringen og tilgangen. Foreløbig tør vi
desværre gaa ut fra at disse undersøkelser vil bidra til en
forøket rovdrift.
Men med tiden vil selvfølgelig nationerne ta sig sam
men og slaa sig sammen og gripe til forholdsregler som
hindrer fiskematens utryddelse saa det ikke gaar med
matfisken som med hvalen. Det bør vi være opmerk
som paa.
Fiskemængden vil dog allikevel i en uoverskuelig frem
tid endnu være tilstrækkelig for en del av befolkningen,
især jo mere teknikken opfinder nye metoder til at tilgode
gjøre alt paa en hensigtsmæssig maate, saa intet gaar til
spilde. Og her bør netop et næringsinstitut ha en vældig
opgave.
At vi endnu ikke kan kjøtføde os, er derimot ikke saa
rart. Men det maa vi ogsaa utrede den bedste maate at
skaffe os kjøt paa f. eks. ved fjeldbeiterne, bedre kjøt
racer og ved utvidet saueavl.
En ting er dog fremforalt blit klart for os de sidste
nødsaar. Vi nordmænd er en melkespisende nation, og
melkeprodukter er det sidste vi kan undvære. Melkeforsy
ningsspørsmaalet er et av de allervigtigste som et ernærings
væsen kommer til at faa med at gjøre. Vore barns melke
ernæring ja de voksnes ogsaa for den saks skyld er
av den allerstørste vigtighet for vor sundhet som nation.
Melk og melkeprodukter har i en aarrække hørt til de vig
tigste av vore utførselsartikler.
162

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free