- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
169

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sopp: Folke-ernæringen i fremtiden — specielt hos os

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Folke-ernæringen i fremtiden.
det princip. Han har vovet at ta fagfolk, seiv om de ikke er
politikere og om de tilhører en anden politisk anskuelse
end han. Dette maa utvides. Fagministrene bør absolut
ikke være politikere, specielt ernæringsministeren maa være
fagmand, likesaavel som alle hans folk. Hans arbeide vil bli
vældig, da det er noget nyt som skal grundlægges helt fra
begyndeisen av uten hensyn til politiske partier og meninger.
Skulde jeg si,noget handhelst maatte være vilde det være
læge, da jo ernæringen og heisen hænger nøie sammen.
Og jeg har jo uttrykkelig gjort opmerksom paa at jeg
ved folke-ernæringen ikke mener bare maten, men alt som
dermed hænger sammen, matstel og husstel, i det hele tat
legemlig velvære.
Min mening er altsaa kort og godt den:
Folkets ernæring er en saa vigtig sak at den maa ledes
paa en ganske anden maate end hittil. Den er likesaa vig
tig som alt kommunikations-, lovgivnings- og undervisnings
væsen.
Det er vigtigere end nogensteds her i landet med vort
klima, lang vinter, kulde og med vort terrængforhold. Skal
vi kunne konkurrere med andre lande med mere solenergi
eller lettere dyrkbar jord, maa folkets ernæring vies en sær
lig omhu.
Og nu for den vanskelige fremtid maa alt som angaar
den, planlægges paa en grundig maate, det maa omhyggelig
utredes hvilke næringsmidler vi bør importere og hvilke vi
bør eksportere, hvilke vi bør dyrke seiv. Hvilke vi fortrins
vis bør bruke, hvilke ikke, paa hvilken maate vi helst bør
bruke dem.
Vi maa faa et eget [ernæringsvæsen, helst et eget ernæ
ringsdepartement, som avløser provianteringsvæsenet. Men
dette maa helt igjennem repræsenteres av fagfolk læger,
fysiologer, kemikere, botanikere, kjøkkenchefer, matlagere,
landbruksmænd, teknikere o. s. v. Medicinalvæsenet bør hen
lægges hit. Al matstelundervisning likesaa.
Som redskap bør dette departement utstyres med et er
næringsinstitut istedenfor jurister. Gjennem dette in
stitut som mellemled sættes saa dette departement i forbin
delse med alle vore bøiere statsinstitutioner Universitetet,
landbrukshøiskoler, tekniske høiskoler alle de forsøks-
169

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free