- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
368

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B. Nemiroff: Fikenblade

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

B. Nemiroff.
Det kan høres som et paradoks. Seiv bolsjevismens
motstandere bruker gjerne si, at selvfølgelig maa man aner
kjende dens ideelle natur og især at den er en avart av
socialismen. De borgerlige bekjæmper bolsjevismen ut fra
de samme bevæggrunde som bestemmer deres holdning over
for socialismen overhovedet, og de «rigtige» eller «moderate»
socialister bekjæmper den paa grund av dens «metoder».
Allikevel, jeg fastholder min paastand: bolsjevismen som idé
er dømt til aldrig at bli noget mere end et fikenblad.
Jeg skal i det følgende prøve at vise hvem det er som
trænger dette fikenblad, og hvad der skal skjules bak det.
Hvordan ordet «bolsjevisme» opstod, er kjendt av alle,
Paa en kongres som det saakaldte «russiske socialdemokratiske
parti» holdt endnu i den tid det førte sin underjordiske til
værelse, splittet forsamlingen sig paa et taktisk spørsmaal.
Flertallet (paa russisk: bolsje) krævde en sterkere, mere
centraliseret organisation av partiet end mindretallet (mensje)
vilde ha. Partiets presseorgan fulgte flertallets linje, og
følgelig maatte mindretallet skaffe sig et nyt. Det var dette
som begyndte at kalde sine motstandere «bolsjeviker». I
virkeligheten var det ikke tale om to særskilte partier, bare
om to fraktioner som vilde naa det fælles maal paa for
skjellige veier. De var enige om at det gjaldt at vække til
live en revolutionær bevægelse i Rusland, og de tok især
sigte paa industriarbeiderne ide store byer. «Socialismen»
var selvfølgelig den fane de samlet sig om, men «massens
revolutionering» var det virkelige maal. Det bolsjevikerne
skilte sig ut paa var fremgangsmaaterne nåar det gjaldt
«massens revolutionering» om nogen «bolsjevisme» var
det den gang ikke tale, blandt andet av den grund at forut
sætningerne for denne lære paa den tid siet ikke var tilstede.
Kløften mellem de to partifraktioner utvidet sig imidlertid
stadig. Det blev klarere og klarere at bolsjevikerne hadde
andre idealer end mensjevikerne, som holdt sig paa socialistisk
grund. Bolsjevikerne vilde «centralisere», de satte førernes
personlige virksomhet over massens bevisste virksomhet.
Mere agitation, mindre propaganda; de hengav sig til alle
mulige ekscesser, men brydde sig litet om at utvikle fagorganisa
tionerne o. s. v. Efter bolsjevikernes utbrudd av partiet
opstod der saa efterhaanden 10—20 forskjellige socialistiske
368

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0376.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free