- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
393

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Meyer: Hvad gaar vi imøte?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hvad gaar vi imøte ?
delt, idet kobberet av en større del av kobberkisen har
været utrenset ved extraktionsværket i Helsingborg. Det blir
derfor misvisende om man opgjør en beregning efter Suli
tjelmas virksomhet allene. Den har i de fleste aar betalt
sig daaiiig, men extraktionen nede i Helsingborg har lønnet
sig godt. Seiv begge virksomheter tilsammen vil imidlertid
umulig kunne betale sig under nogen masseledelse.
Arbeidernes umiddelbare indflytelse skulde være selvføl
gelig i alle de forholl som angaar virksomheten og deres
egne vilkaar. I England har dette allerede været prøvet i
nogen tid, men med en stærk begrændset myndighet for
arbeiderne. Baade arbeidere og ledelse har i det store og
hele været fornøiet, det har fra begge sider været uttalt, at
dette er det bedste som i mands minde har hændt i bedriften.
Det er England som giennem den saakaldle Whitley-kom
mitté først har forberedt en lovgivning paa omraadet.
Ogsaa herhjæmme og andetsteds har det gjennem værk
stedsklubber og paa andre maater været gjort smaa tilløp i
samme retning. Meget hadde sandsynligvis nu været lettere
at ordne om denne utvikling hadde hat villigere støtte fra
bedriftsledelsens og statsmakternes side. Istedet har mistil
liten og uviljen faat voxe til en stormflod. Hele vort bedrifts
liv er snart kjørt fast gjennem tøilesløs egenraadighet og
hensynsløshet. Først kapitalismens jobberi, spekulationer og
svindel. For en stor del er arbeidspriserne senere fulgt efter
i samme spor. Kristiania kommune kan nu ikke bygge en
liten arbeidcrbekvemmelighet for mindre end kr. 19 000.
Det blir en samlet husleie av 1600—1700 kr., seiv om kommu
nekassen maa gaa halvt eller mere om den. Det er næsten
en 5-dobbling paa 5 aar. Materialsvindlen gjør sit, men
endnu mere gjør arbeidet, likefra tømmerhugst og kjøring,
alle senere transporter og direkte byggepriser.
Endnu like op under krigen er det sandsynlig at arbei
dernes deltagelse i bedriftsledelsen lidt efter lidt vilde ha
kunnet bidra til at hæve produktionen og gjøre den billigere.
Er der nogen sandsynlighet for dette nu? Er ikke forhollet
heller det, at dette krav ikke længer lar sig gjennemføre i et
kapitalistisk samfund?
Hvad blir da de sandsynlige utsikter for kommende aar?
Arbeidernes krav paa indflytelse i ledeisen kan nu regne
393

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0401.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free