- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
7

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Foraaret i Mikropolis

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Foraaret i Mikropolis.
derute langs med muren og op mot den byport. Han banket
paa med sin stav og bad om at lukkes ind. De to andre
vaktmænd sat paa stenbænken og sov. Han tittet ut gjen
nem kikhullet og spurte hvem der. Og da han kjendte ham
fra før han kjendte ham allerede paa hans svarte feid,
som var gul og falmet av ælde, for det var jo han som før
pleiet sælge billig melk i Gjetesmuget —, ja, saa aapnet han
og slåp ham med gjeterne ind i byen; og de melkefyldte
yver strittet med alle sine patter. Men oppe i smuget
møtte et par træller gjeterne; de ropte ukvemsord ned til
gjæteren og drev hans dyr tilbake; en av dem sprang ind og
vækket sin herre det var han som overtok gjeteflokken
den dag, fiendens bytte blev drevet ind i byen. Men
gjæteren skrek imot dem at han hadde hævd fra æld
gammel tid paa at sælge melk i Gjetesmuget. De hørte siet
ikke paa ham, bare drev gjeterne nedover. Da blev han
fra sig av harm, stillet sig op, skrævet, og hans ben stod
stive som om staalfjær för i dem, skraalte mot himlen en
ed til hyrdernes gud, og saa grep han sin gamle feid av
skuldren, slog den først i gaten, saa det gjøv, løftet den efter
paa i veiret og klasket den ned paa sin skalle: Flaaere!
skraalte han. Og han gjorde det med feiden gang paa gang.
Men trællene ænset ham ikke, bare drev gjeterne nedover
med spænd og kjeppeslag. Da grep sandalmakeren ind og
ropte at han hadde lukket gjæteren ind for at skaffe Gjete
smuget billig melk. Og nu vaagnet ogsaa de to andre vakt
mænd og gav ham støtte. Det blev et helt opstyr; trællene
truet bent frem med at slaa gjæteren. Men han var raskere
med sin svære gjæterstav og la til den ene over fingrene, saa
hans kjep spratt av hans næve : Træl! skraalte han. Og
straks var et fuldt slagsmaal i gang, det gjøv av hans feid
under prylene; sandalmakeren gik indpaa dem og truet
med sin øks, men han magtet ikke at snakke dem til rette.
Trællene hadde overtaket, for de var to. Og der kom nu
ogsaa kjøbmanden oppe i smuget med endnu flere træller,
som sprang foran ham en svær, mørkladen mand med
en vældig røst og lange, rolige skridt: Op med porten! ropte
han. Og nu lystret pludselig de to vaktmænd, for kjøbman
den hørte til byens raad av ældste. Det gik i løp nedover med
gjeteflokken og med gjæteren, og da han tok sig for og vilde
7

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free