- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
28

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Foraaret i Mikropolis

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans E. Kinck.
hun. Saa reiste han sig op fra blomsterne, og han var et
eneste stort og lyst smil; prøvde at eftergjøre hendes danse
trin, og var klodset som et litet barn. Hun danset unna
indover mot byen. Han strakte hænder efter hende og fulgte,
flaksende og let som en sjæl. Og pludselig gjorde han gebærder
som de unge gutter, han ogsaa. Og da storlo ungdommen.
Inde i byen hadde taarnvakten ogsaa set et tog bugte
sig frem av sletten og op mot byen; og man forstod at det
var de fanger som den ædle fiende skjænket dem eller ial
fald avstod til dem for mindre end trællepris pr. hode. Raa
det samlet sig aarle for at møte frem og ta imot dem; det
bevæget sig allerede i langsomt tog fra raadhuset og nedover
Torvet, fuldtallig og med stadens ældste snehvite borger i
spidsen; fire træller kom efter med raadets embedsstol.
Folket merket nu at ogsaa de var blit magrere end sidst
man saa dem, og de lutet mer end før. De stan set inde
under selve storeportens hvælv, og høisætet blev stillet op
her. Paa det satte raadets ældste sig og ventet toget. Diony
sus-festens ungdom stormet efter nedover, og blandt dem
kom sandalmakeren; de trængte sig støiende frem, vilde stille
sig op utenfor muren for der at avsynge en hymne til kri
gernes ære, straks de viste sig nede i veien. Men da grep et
par gamle væktere ind og drev dem haardhændt tilbake.
For dette skulde være en høitidelig mottagelse. Og de hadde
samme mening om orden i byen og om rangskille som før
krigen; de lot ogsaa falde et par foragtelige ord om deres
aapne barmer. Men blandt de gamle raadsherrer smilte det
dog overbærende til al den unge munterhet. Den hvitlok
kede sandalmaker fik staa i porten; koret stillet sig litt unna
og længer op i gaten, mens gamlingen nede i porten lovte
at gi dem et vink, nåar man skulde sætte i at synge. Den
unge filosof kom her og sprutet spyt. Der er bækken Kephis
sos! lo de unge; og vækterne ænset ikke ham. Og opover
gaten stod i rad og række byens utsultede kvinder og barn
og oldinger med hete øine, stirret i vent ned mot porten :
der var da ett lyspunkt i al ulykken og motgangen! ... De
var saa optat av det, at de siet ikke agtet paa en gjæter, som
kom springende oppe fra byen og ropte at nu hadde fienden
fundet vandaaren! Der kom ikke en draape mer i byens
brønd! . . . Ingen la merke til hans rop; de hørte ikke en-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free