Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wihelm Keilhau: Trospolitiske kampsignaler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wilhelm Keilhau.
Men de er ikke istand til seiv aa gjennemføre princippet.
Det kan være tilstrækkelig aa belyse dette ved et eneste
eksempel hentet fra et av stridens brændpunkter. Det heter
i den anden artikkel: «Jeg tror paa Jesus Kristus, Guds en
baarne søn, . . ~ som blev undfanget av den Helligaand . . .»
Tat paa ordet er der mellem de to sidste ledd her en krass
motsætning, som ogsaa har git overfladiske materialister an
ledning til vittig og letkjøpt spot. Men i alvor opfatter ingen
den anden artikkel bokstavelig. Enhver vet at ordene om
«Guds enbaarne søn» er et billede som skal fortælle at Kristus
har været hos Gud længe før den jordiske tid begyndte sit
løp, mens vendingen om den Helligaand indeslutter dogmet
om jomfrufødslen eller som spiritualismen kunde uttrykke
det _ hypotesen om at Kristi inkarnation foregik efter en
anden og høiere naturlov end den som virker ved de gjængse
fødsler.
Men det er ikke bare den anden artikkel som ikke lar
sig opfatte efter bokstaven. Ikke noget utsagn eller noget
dokument lar sig ta bokstavelig. Selve ideen om den bok
stavelige fortolkning bygger nemlig paa en misforstaaelse av
det ord egentlig er. Ord er jo nemlig bare symboler, tanke
billeder; de har ingen mening i sig seiv; meningen ligger i
den tanke de bærer. Derfor maa ethvert utsagn fortolkes,
det vil si mottageren av meddelelsen maa prøve aa fmde
den tanke som er symbolisert i den. Men underlig nok taler
de ortodokse altid om Guds ord, men aldrig om Guds tanker.
Aller tydeligst trær dette frem nåar vi husker paa at
hverken bekjendelsesskrifterne eller Bibelen taler til de be
kjendelsestro fra Calmeyergaten i deres eget sprog. Det er
en oversættelse eller en oversættelse av en oversættelse de
har for sig. Det er de forskjelligste ord som har ført en og
samme tanke fra Kristus til os.
De fleste av Dem husker sikkert det sted i Goethes ver
denstragedie hvor Faust sitter alene om natten i sit studer
kammer og prøver aa oversætte den hellige skrift. Det fører
en ind i en stemning saa intens at nåar en gripes av den
kunde en føle sig fristet til aa si til øieblikket med de farlige
ord som skulde være dødsdommen over det stræbende men
neske: «Verweile doch, du bist so schön!»
166
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>