- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
246

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hanna Castberg von der Lippe: De utstøtte - Første akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24g Hanna Castberg von der Lippe.
god mor, han kan komme til aa takke Gud for det hele
sit liv.
Edvard (hvisker). Veit du det, at mora mi dråk saa
fælt, Per?
Per. Aa ja, je veit nok det, gutten min.
Edvard. Hvorfor har du itte snakka om det?
Per. Je tænkte itte, det var nødvendigt. Je tænkte det,
je, gutten min, at engang, før du skulde reise herfrå, nåar
du blei vaksen gut, saa skulde je tala om det for dig, og
advare dig, Edvard, mot drukkenska bens last.
Edvard. Ja. Det er fælt aa tænke paa, at en har slik
e mor. Ho Olea har itte vøri non mor for mig, du Per.
Per. Aa nei. Hu Olea, hu formaar jussom saa
lite, hu. Hu er et godt menneske, hu Olea. Men han
Lars er saa masete og kommanderendes mot a, veit du. Saa
det er itte greit for hu Olea, da, stakkar. Men hu har ltte
noen gang vøri lei mot dig, Edvard.
Edvard (retfærdig). Nei, det har a itte. (Undseiig.) Du
Per ?
Per. Var det noe, du skulde ha sagt?
Edvard. Du aassen liker du a Helga du?
Per. Je trur a Helga er e rekti bra pike, je, Edvard.
Og svært snil. Ja det er a. Et ualmindelig snilt menneske
er a Helga.
Edvard (glad). Det synst je og.
Petra (er kommet i nærheten av dem).
Edvard. Men hu der, hu Petra, hu har vøri lei med
mig, saalænge je kan huse.
Per. Aa ja, aa ja, hu har det. Og mot ’n Oskar ogsaa.
(Han ser ømt ned paa Oskar, som sover.)
Edvard. Hu nekta mig maten, nåar hu kunde komme
til. Hu tok fra mig brødstøkker og hu sat og nekta mig
grauten og slog til skea mi, hver gang je skulde ha e ske
graut. Ja du huser da det, du Per?
Per. Åa ja, hu gjorde det, gutten min.
Edvard. Og slik som hu skræmte mig! Og sladra paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free