- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
275

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Laache: Om geniet som biologisk problem - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Geniet som biologisk problem.
nævner eksempelvis Volta, Petrarka, Peter den store, Mira
beau, Lamartine, Washington, Helmholtz, Turgenjew, Kra
potkin, Bismarck, der efter vittighetsbladene knuget den lille
Thiers allerede ved sin legemsvegt under fredsforhandlingerne i
1871. Wergeland var ogsaa i sine friske dage en gjæv og røslig
mand, holdt sine 6 fot efter hvad det er mig fortalt. Mellem
disse yttergrænser gives der imidlertid ogsaa genier, der i
denne henseende omtrent forholder sig som folk flest.
Blandt taleforstyrrelser skal nævnes stammen, der i
oldtiden fandtes hos Demosthenes, som imidlertid ogsaa
hadde energi nok til at bli sin feil kvit, endvidere hos Alki
biades, Æsop, Virgil, Cardano, denne middelalderens medi
cinske fribytter, «stor i sine feil som i sine fortrin», og fra
den nyere tid hos Darwin.
La os derefter følge genierne fra barnsben fremover
gjennem livet, hvorved likeledes kastes streiflys over deres
undtagelsesstilling i det borgerlige samfund. Det viser sig da,
at de undertiden allerede i meget ung alder toner flag som
«vidunderbarn», der ikke maa forveksles med «skolelys»,
hvilke sidste i regelen er mønstergyldige discipler, men ofte
tidlig slukkes og senere, hvis de lever, fører en übemerket
tilværelse. Med geniet er det gjerne anderledes. Meyerbeer
spiller klaver, og spiller godt, da han er 5 aar; et yndefuldt
maleri fremstiller den 6-aarige Mozart, der sammen med
søsteren Nannerl spilte for Maria Theresia i 1762. Mirabeau
utmerket sig selvsagt som taler, men dermed begyndte han
allerede i 3-aars alderen, Pascal grundlægger som 11-aars gut
den moderne geometri, den 13-aarige Dante skriver en sonet
til Beatrice, Hugo «Irtamene» i 15-aars alderen, Karl XII
undfanger 12 aar gammel sin storslagne (andre vil si van
vittige) erobringsplan etc. Men paa den anden side har geniet
ofte alt andet end utmerket sig paa skolebænken, hvilket
saaledes var tilfældet baade med Newton og Pascal, idet den
sidstes helbred desuten lot tilbake at ønske. Walter Scott er
heller ingen flink elev, undtagen i gjenfortælling; den unge
Klaproth svarer ved en prøve omtrent ingenting, men da
eksaminator ærgerlig utbrøt: «Sie verstehen ja gar nichts»
kommer han med de ord: «Doch, ich verstehe chinesich», som
den vordende orientalist paa egen haand hadde lært sig
Baade Verdi og Rossini faldt gjennem ved konservatoriet,
275

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free