- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
309

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Francis Bull: Bjørnsons lyrik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bjørnsons lyrik. gno
den danske komponist Ravnkilde presset paa ham for at faa
nye idéer til kompositioner. Efterhaanden kom Bjørnson da
i Rom til at gjøre sig til regel altid at skrive paa et lyrisk
digt ved siden av sine dramatiske arbeider. Det skulde
komme ham direkte til nytte, mente han, for endnu manglet
han nok noget i «at føle ret plastisk», manglet noget «i Ret
ning af Humor, i Retning af rolig Udbreden, og i Retning af
mild Spøg. Pathos har jeg, skriver han Erotik ogsaa;
tilhge Lidenskab. Men et ordentlig Bad i lyriske Digte vil
hjælpe mere end alt Andet, nåar det tages tilsammen med
Nedsænkelse i Antiken».
De lyriske digte Bjørnson skrev i Rom, var fra først av
bare som avfald fra hans digtnings verksted, «smaa Ideer
paa en blød Form i Musikens Gænge», skrevet av hans
natur mere end av hans tænkning; et koket elskovsdigt
«0, vidste du bare» er av denne slags. Han nøide sig med
bevisstheten om at slike digte, om de end ikke var store, dog
var gode, og i grunden hadde sin styrke i at bære «Vidne
fra et beskuende Menneske, holdt saa fjernt fra personligt
Oplevet som vel muligt, hvad det Udvortes angaaer». Men
efterhvert fik han mere trang til at la sine vers «bære noget
af den Byrde, jeg føler». «Sigurd Slembe» opdrog ham til et
mere bevisst kunstnerisk arbeide og drev ham til et form
skifte i det dramatiske, og omtrent samtidig, i løpet av 1861,
kom han til at gjennemgaa en tilsvarende krise og utvikling
i sin lyrik. Hele dette betydningsfulde formskifte har en av
sine vigtigste forutsætninger i Björnsons oplevelser og kunst
indtryk i Italien.
I Rom fik han høre Palestrinas kirkemusik, hvor ett og
samme motiv atter og atter vendte tilbake, altid i nye om
givelser og derfor med stadig skifte i stemningen; indtrykket
herfrå lærte ham mere end han før hadde visst om hvordan
omkvædet kunde brukes i et lyrisk digt. Sin største over
raskelse i Rom hadde han forresten kanske paa Peterspladsen ;
det begyndte som en skuffelse, den syntes ham paa langt nær
ikke saa stor som han hadde haabet, indtil det langsomt gik
op for ham at menneskemylret fra gaterne efterhaanden var
blit til en tynd tarm, som vindet sig frem over pladsen, svandt
md til næsten ingenting paa trappetrinene til kirken, og saa
ut som et par myrer ved foten av søilerne til forhallen. «Saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free