- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
335

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Holtsmark: Einsteins relativitetsteori

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Einsteins relativitetsteori. qqc
er et ret rum, det maa bli krumt saasnart der virker kræfter
i det. Man kan førestille sig det saadan at verden faar en
slags struktur der hvor kræfter virker. Et eller andet legeme
som slipper løs, vil bevæge sig langs strukturen i rummet.
Aldeles som fiskene bevæget sig med hvirvelen i vort eksempel.
Vi kan tænke os at det rum vi ser er som et slags kart
av den krumme verden. Vort rum er ret, vi kan ikke fore
stille os rummets krumning, for os ser rummet ut som det
almindehge euklidiske rum. Bevægelsen f. eks. av en sten
bhr altsaa avbildet i vort rum likesom vi kan avbilde den
rette linje fra Kristiania til Rio de Janeiro paa et kart. Billedet
er i begge tilfelde krumt. Stenen bevæger sig krumt og vor
reiserute vilde paa et almindelig kart være krum.
Skjønt det altsaa er meget vanskelig at forestille sig rummets
krumning, saa vinder vi allikevel ved at anta Einsteins tanke
gang. Den er nemlig ikke bare en omskrivning av det som
Ji først kaldte tyngdekraft. Den nye opfatning gir os f. eks.
forklaring paa en merkelig lov, som man før stod helt ufor
staaende overfor, og som i korthet kan uttrykkes saa:
I lufttomt rum falder alle legemer like hurtig, uanset
hvad stof de er gjort av.
Det er nemlig let forstaaelig efter Einstein, for da alle
legemer bevæger sig efter rette verdenslinjer, som er git paa
forhaand, saa maa de altsaa ogsaa bevæge sig likt nåar
tyngden virker paa dem, med andre ord falde like fort.
Og Einsteins teori forklarer lysets avbøining, nåar det
passerer solen, paa en ganske enkel maate. Rummet i nær
heten av solen er krummet, derfor gaar lyset ogsaa krumt
men da lyset gaar saa fort, blir det bare avbøiet yderst litet’
akkurat saavidt at vi er i stand til at maale det.
De vigtigste punkter i relativitetsteorien, er 1. at tid og
rum maa behandles under ett, som et hele, som vistnok maa
opløses foråt vi kan fatte det, men som ikke destomindre
er et hele. 2. Gravitationen er en egenskap ved rummet og
kun indirekte foraarsaket av de graviterende legemer.
Begge disse sætninger indeholder idéer som er helt revolu
tionerende, og som det kan være vanskelig nok at bli fortrolig
med. Men hvis det virkelig viser sig at Einsteins teori er
holdbar, og alt tyder nu paa det, vil vi før eller senere maatte
nnde os i det nye, og da vil sikkert baade verdensbegrepet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free