- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
391

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Sandberg: Vort pengevæsen og Norges Bank

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vort pengevæsen og Norges Bank. 39\
det avgjørende. Naar en privatmand hadde utsigt til i løpet
av ett eller nogen faa aar at indtjene hele anlægskapitalen
og dertil at sikre sig en klækkelig fortjeneste, er det klart, at
han stillet sig temmelig likegyldig til hvorvidt han maatte
betale nogen procent mere eller mindre for sine penger.
Slik som forholdene utviklet sig under krigen staar det
for os praktikere som ganske naturlig, at diskontoen maatte
miste sin effektivitet. Og det samme gjælder en hel række
andre stridsspørsmaal.
Jeg skal her bare nævne forholdet med strafferenten,
som professor Jæger efter at ha citert forskjellige paragrafer
i bankloven kommer ind paa.
Bestemmelsen om strafferenten er udmerket, og bør
selvfølgelig atter træde ikraft, saasnart forholdene blir mere
normale. Den var da ogsaa vel at merke «dengang vor
pengelovgivning blev utarbeidet av økonomisk kyndige mænd»
tænkt som en regulator under forhold, hvor samfundsorga
nismen forøvrig var sund og hvor statens budget nogenlunde
balanserte ved hjælp av skatter og andre indkomster. Opstod
i det lange løp underskud, blev det dækket ved optagelsen
av utenlandske laan. Under saadanne forhold var det rime
lig, at staten betinget sig en viss avgift, nåar seddelutste
delsesretten blev overskredet, hvorved den hvilket ogsaa
var hensigten tvang banken til at holde en høi diskonto,
som atter bidrog til at regulere pengemarkedet.
Diskontoskruen er nemlig, under normale forhold og
rigtig haandhævet, et praktisk talt usvigelig middel til regu
lering av seddelcirkulationen.
Men nåar, som tilfældet var i krigsaarene, staten seiv og
den politik staten blev tvunget til at føre, for en overveiende
del er aarsak til utlaanenes og derigjennem seddelomløpets
umaadelige vekst, kan man da si, at der er rimelighet i at
paaføre banken en ekstrautgift, som uvægerlig og stik imot
statens og næringslivets berettigede interesser med matematisk
sikkerhet maatte føre til en forhøielse av diskontoen? Hvor
langt man maatte ha gaat, kan ingen si, men med krigsaarenes
uavviselige krav paa øket kjøpekraft, maatte forhøielsen ha
fortsat saa at si i det uendelige, hvis man skulde ha fulgt vor
pengelovgivnings klare bestemmelser, som professor Jæger
forlanger. Den overveiende del av de penger, som ad mange

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0399.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free