- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
480

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johannes Thrap-Meyer: Ludvig Holstein

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4gQ Johannes Thrap-Meyer.
Æbleblomstene blir til den Elskedes Bryllupskrud, og deres
Duft og Bevægelse til hendes Stemme —:
Du fine, hvide Æbleblomst!
Hvem gav dig dette Lykkeskær?
Ak, jeg er Solens Hjertenskær !
Senere heter det:
Og nåar hans sidste varme Kys
i Aftenrøden streifer mig,
saa hvisker jeg : Jeg elsker dig!
Og lukker mig og bøier mig
og drysser over Græsset ud
mit hvide Flor, mit Bryllupsskrud
Det er den moderlige Kvinde Holstein elsker, og Moder
glæden, som han gjennem sin Intuition har grepet, toner i
mange av hans Sange. I Digtet Lisbeth heter det:
Nu kjender du kun Mælkesorg, som stilles ved mit Bryst.
Men hvis jeg vender Kinden til, saa tror du, den er Brystet.
Og tørster du, saa melder du det straks med høilyd Røst,
og drikker saa af Hjertens Lyst, og sover mæt og trøstet.
Men Holstein forstaar ogsaa andre, mere sammensatte
Stemninger. I et andet Digt, Ved V ugg en, blander der sig
en såar Tone av Sorg og Forundring over de tapte Pike
drømme, vagt av det lille Barn som bærer dem alle i sig.
Naar Drømmen har faaet levende Form, da kommer stun
dom et Øieblik da man standser, næsten skuffet.
Min Vise er vemodig og falmet er min Kind.
Dens Rose har jeg ofret for dig, dit lille Skind.
De purpurrøde Roser, dem tænker jeg nu paa,
og paa de hvide Drømme, jeg aldrig skulde naa.
Men Holstein har ogsaa skildret sig seiv, uten derfor at
paatrænge os det sedvanlige skarpt utmeislede Digterportræt.
Nei, det er netop i sin Selvfortabelse at hans mandige
Følemaate finder Uttryk. Og det er en stærk og ridderlig,
men angstfuld Følelse. Det er Angsten for at saare og miste
den Elskede, som nu har betroet ham sit Hjerte. «Ak!
hvilket skrøbeligt Skjul har du valgt dig, lille
Hjerte, som jeg elsker og som jeg kjender!» Og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0488.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free