- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
484

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Beyer: Revolutionen og det nye Tyskland - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

REVOLUTIONEN OG DET NYE
TYSKLAND.
Denne artikel er bygget paa indtryk fra en stipendiereise i Tyskland
høsten og vinteren 1919-20 og skrevet like efter hjemkomsten, i begyndeisen
av mars. - De første meldinger om Kapp-kupet gav mine indtryk en fornyet
aktualitet og tvang mig til at gjøre op for mig seiv demokratiets status i Tyskland.
27de oktober 1920.
Naar vi taler om revolutionen, saa mener vi endnu
den store franske av 1789. Og det uagtet der har
været mange revolutioner i verden baade før og siden. Ikke
altid kalder vi dem revolutioner heller; saaledes er der ikke
mange som vil være ved at baade 1814 og 1905 har været
norske revolutioner. Man har i tanken forbundet begrepet
revolution med forestillingen om gatekampe, og man glemmer
at disse bare er ledsagende omstændigheter ved enkelte revo
lutioner. Men det er vel neppe dens blodighet som har
gjort den franske revolution til revolutionen fremfor nogen.
Det er snarere den omstændighet at den er mere typisk
end nogen anden. Den blanding av aandelige og økonomiske
elementer, av idealisme og egeninteresse som karakteriserer
og bestemmer enhver revolution, staar ganske anderledes
tydelig for os, iklædt kjøtt og blod, ved den franske revolution
av 1789 end ved nogen anden revolution. Tildels har vi
naturligvis historikernes arbeide at takke for dette. Men der
er unegtelig noget særlig storiinjet over denne revolution,
slik at dens drivende kræfter staar for os med plastisk an
skuelighet: Encyklopædisterne og fysiokraterne, tredjestanden
«hvad er tredjestanden?» og den store masse i Paris.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0492.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free