- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
488

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Beyer: Revolutionen og det nye Tyskland - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4gg Harald Beyer.
fordel for Wilhelm og hans regime. Wilhelm den anden av
Hohenzollern blev desertøren Wilhelm av Amerongen.
Skjønt ikke noget parti med fuld ret kan tilegne sig æren
for at ha laget den tyske revolution med vidende og vilje,
saa faldt det av sig seiv at socialisterne maatte overta
magten og ansvaret. Det tyske socialdemokrati var det eneste
regjeringsdygtige parti. Det var nemlig karakteristisk for
den gamle autoritetsstat som for alslags øvrighetsstat
at den ikke hadde opdraget den herskende borgerlige klasse
til politisk tænkning. Stort set var de høiere klasser uten
dyperegaaende politisk interesse; derav Tysklands mangel paa
politisk kultur. Det var bare socialdemokratiet med sin jern
faste organisation som hadde opdraget sine tilhængere tii
politisk tænkning og handling. Saaledes gik det til at Tysk
land fra autoritetsstaten direkte gjorde spranget over til den
socialdemokratiske republik uten mellemstationen, det borger-
lige demokrati.
Saa aldeles uten kompromisser er dog ikke omveltningen
blit gjort. De uavhængige socialister klarte ikke at
hævde sig overfor høire-socialisterne. De uavhængige og
spartakisterne var de eneste radikalt revolutionære med en
samlende idé og et absolut krav: Socialisering uten
erstatning og oprettelsen av raadsforfatningen efter
russisk mønster. Det fortælles at like efter 9de november
1918 telegraferte Lenin til Haase: «Socialiserer dere uten
erstatning?» Ett er sikkert, hadde Tyskland gaat til erstat
ningsløs socialisering og samtidig indført raadssystemet, saa
var det dermed principielt gaat over til bolsjevismen. En
alliance med Rusland maatte bli den naturlige følge. Man
kunde fantasere meget om hvorvidt dette fra tysk standpunkt
set vilde ha været klokt eller uklokt. En slik unegtelig
storstilet politik hadde ført med sig uendelig megen lidelse,
hungersnød og elendighet i større utstrækning end der nu
hersker. Men Tyskland hadde beholdt sine rigdomme inden
landet, og ententen vilde aldrig ha kunnet gjennemføre Ver
saillesfreden. Kanske vilde en slik politik ha været Tysklands
redning, men en ulykke for verden. lalfald maa det ind
rømmes at de uavhængige socialisters politiske tankegang i
slutten av 1918 og begyndeisen av 1919 var alt andet end naiv.
Som situationen laa an efter regjeringstroppernes seier

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0496.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free