Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: Kristianienseren Christian Krohg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harry Fett.
Lodserne var hans kjære modeller. Der har vi Peter
Jørgensen Garibaldi, Karlsen som lodset keiseren, og som
aldrig hadde tat en «saa mægtig mand i handa aa kommer
vel ikke til heller ja, Gud veit forresten» Per Landø
ble i tykke svarte natta luret av fyret, og lods Bask likte sig
i Middelhavet, særlig paa Malta, «for der sat man under sol
telt og dråk malaga og spiste sydfrugter. Det kostet ingen
tingen. Der var vakre jenter ogsaa». Saa har vi Steinbuk,
som var med paa manøver ved Oscarsborg, og Tetland, som
følte stort tryk for brystet ifjor, da jeg lodset sønnen min,
som var dampskibskaptein. For hvis det hadde gaat galt,
hadde jeg ødelagt hans fremtid.
Det sunde og sterke i ham følte slegtskapet med de enkle
og primitive mennesker, med sjøfolkene og lodserne. Her
møtte han noget av det samme lynne, som faren hadde fu ri
det, i vikinge- og sagatidens sjøgaster. Bjørnson symboliserte
engang nutidens møte med fortiden i to skuter som stevnet
mot hverandre paa sjøen: Med et «Vel møtt paa det aapne
hav» hilste folket fra nutidsskuten sine brynjeklædte brødre.
Slik har Krohg i sjøfolket møtt vor tusenaarige saga, vikinge
lynnet lever igjen i hans skildringer av deres liv i aapne
baater. Bak oljetrøien slaar det samme hjerte som slog bak
ringbrynjen. Derfor er det synd at ikke hans «Leiv Erikson»
i galleriet blev et bedre billede, saa godt som det er tænkt og
komponert. Men der skal findes en ypperlig skisse som jeg
ikke har set. Alle disse sjøfolkskildringer er en hyldest til
gamle Viken til farmandslynnet hos folket omkring Kristi
aniafjorden.
Halvdan Svartes gamle ideelle østlandske kongerike, før
sønnen fandt paa den umulige tanke at samle Norge til ett
rike, bestod foruten av Kristianiafjorden ogsaa av Oplandene.
Det er da en meget naturlig ting, at Krohg har følt en trang
til at besøke smaakongerne paa Oplandene, og han har av
lagt rapport om disse besøk i en charmant Pickviekiade
«Omkring Mjøsa». Titelen, fortæller Krohg seiv, indeholder
ved nærmere videnskabelige undersøkelser en grammatikalsk
feil, idet disse sagadistrikter har bevaret dativ. Det heter «paa
Mjøsa» men «omkring Mjøsen». Smaakongerne deroppe
hette Torstein Lunde og H. H. Lingjerde. Torstein Lunde,
som utvilsomt vilde bli en lokal sagnfigur, har Krohg git en
552
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
