Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Folkevisen - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik Paasche.
kommer i fastere og fyldigere form. Allikevel kan vi over
alt være trygge paa egthet. Hvor der er aabenbare bortfald
i teksterne, faar de træde klart frem; der er ikke gjort forsøk
paa tildigtning, seiv ikke i tilfælde hvor det vilde været let
nok, al den stund man kunde holdt sig til færøyske eller
islandske varianter, som gav en helere tekst, end den til
svarende norske vise har.
Landstad trykte viserne i et skriftbillede som ligger nær
op til det oldnorske, han brukte endog den «stungne d» (8).
Skriftbilledet i den nye utgave dækker saa nogenlunde tele
maalet som det tales idag; en viss «normalisering» henimot
det nynorske skriftsprog har fundet sted; men den kan man
bare være taknemlig for: «ord» og ikke «or», «var» og ikke
«va» letter læsningen.
Et forord om «dei norske folkevisone» skyldes Knut
Liestøl. Det rækker ikke langt; utgiveren har villet, at tek
sterne mest mulig skulde tale for sig seiv. Forordet handler om
rytme, rim og omkvæd, saa om sammenhængen mellem
viserne og dansen, tilslut om folkevisens indre stil. Altsam
men er set med en rolig iagttagers sikkerhet; men bak den
stilfærdige uttryksvis merker man en varm følelse, som for
bereder paa et møte med værdier.
Efter selve tekstsamlingen følger Liestøls «innleidingar
og merknader» til hver enkelt av viserne. Heldigvis har ut
giveren her forstaat at skille mellem ting, som bare kommer
hans fagfæller ved, og slike som interesserer os alle. Stort
set har han været tro mot sit forsæt: ikke at ta mere med
end det som er nødvendig til at skjønne visen. At und
tagelser förekommer, er høist undskyldelig. En videnskaps
mand med varm kjærlighet til sit emne vil let tro, at andre kan
ha glæde ogsaa av de rent videnskabelige hypoteser, som
sterkt optar ham seiv. Han vil da ofte opnaa, enten at
hypotesen förekommer os likegyldig eller at den virker som
en urimelighet. Dette hænder ogsaa i Liestøls «innleidingar»,
nåar han nævner de enkelte motivers historie og bestemmer
en vises herkomst ved hjælp av dem. Og ikke kan jeg faa
mig til at tro, at Liestøl har ret, nåar han i en «merknad>
fortæller følgende : Jomfru Magnills beundrende ord om sin
fæstemand: «sæl er den mo’er, slik son maa hava» har sit
forbillede i Lukas XI 27: «sælt er det liv, som bar deg, og dei
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>