- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
41

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Folkevisen - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Folkevisen.
øyeskog» og siden til «den ville ørn, som flyg’e saa haagt
ivi hei».
Om viljen, som er strid og haard like ind i døden, for
tæller sangen om Jon Remarsson, røveren som omkommer
paa havet. Hans mor har bedt ham agte sig for «bylgja
blåa» og har forarget ham med det; han er seilet ut, han
har ikke ænset hendes raad. Og nu nåar han skal dø,
maa hun ikke faa vite, at hun hadde ret. Om nogen kom
mer levende i land, skal de fortælle hans fæstemø, at herre
Jon «søv’e paa kvitan sand»: men til moren skal de si, at
han «tener i kongjens gard og er baade kvik og kaat».
Over de fleste av viserne ligger en sterk patos, som har sin
dypeste grund i dette steile og stolte sind; men der findes tillike
«skjæmteviser» med en egen let eller drøi humor. Og
denne «skjæmt» kan ogsaa klinge ind i de patetiske viser,
stundom vildt og skræmmende, stundom i förbindelser, der
komiken virker sterkere end ironien. Naar det gjælder
«gamle gyvremori», som Steinfinn Fefinnson har git ulivs
saar, er det ikke saa farlig, at hendes avkom, alle «smaa
trolli», spør:
Hot-tru okkos mori fattast ?
ho fær kje kjæften sama.
Hot-tru okkos mori fattast?
ho slær so hardt med hælo.
De fleste norske folkeviser er strengt episke, allikevel
kan man stundom sitte igjen med et indtryk av drama:
handlingen er saa sterk og hurtig, den sjælelige konflikt saa
skarpt fremtrædende. Lyrik har de norske viser mindre av;
lyriken har oftest tat form i «stevene», de løse smaavers:
Ai, ai, ai, du min gut’e vene
du laag for lengje paa hjartelenc;
du laag for lengje paa armen min,
dei kjem vist ti’ bleikne, mi’ unge kinn
Koss kan du tenkje, du kann var’ gløymd’e,
som æ so væl un de hjarta gøymde?
41

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free