- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
86

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Avsporet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Aa det va en staakkaars fru, dem tok ene ørmen aav
Bjerken er fuldløvet. Det er syttende mai.
Hun kan se toppen av fanerne fra sengen sin. En svo-
Nini Roll Anker.
Det brede, hvite sydsvenske ansigtet er som islagt; bare læ
ben rører sig under ord-elven.
Og hun ligger og glir gjennem andre folks kvaler, paa
strømmen av kvindens fortælling.
Ansigtet ved sengefoten er et skjæbneaasyn. Alt har det
set. Alt har det hørt.
Hun faar hjerteklap. Men straks røsten dernede slutter
rører hun paa sig og spør:
Hvem kom De til siden? Hvem var det næste gang?
Fortæl mer.
Nogen gjemmer sig bak kvindens vanføre tungemaal, lik
en stor mester bak et fremmed sprog, brukt av en ukyndig.
Hun, som fortæller, er en eneboer. Et sted midt i natten
bor hun der lever hun døden, den mangfoldige.
Hos de haardt syke og hos de haabløse vaaker den
svenske kone.
Dagen begyndte om natten klokken ett. Da hørte hun
hæse gutterøster hurra og le og hurra igjen bort imot
slottet.
Fra tidlig imorges har det puttret, snart langt borte,
snart ret under vinduerne. Til klokken blev ni og alt fjernt
og nær fløt sammen og blev én flod av lyd, én übrutt bølge
mark av korte rop skarpe som fuglehvin og igjen bare
jublende. Et træk av smaa røster, derimellem sterke, takt
fast indøvede hurra fra stemmer i maalskifte . . .
Vaaren seiv, som tar sig tone og gjør sig hørlig nogen
timer under nyt løv, under en blekblaa himmel, som er
bare norsk.
Paa verandaen i tredje etage sitter fem seks barn, sier
søster. Det er krøplinger, operert for klumpfot, for polyo
myelit, sier hun ... De har hvert sit flag. Naar skolerne
toger forbi nede paa gaten med fanerne sine, da flakser der
skakke smaa hurra-rop fra verandaen der ute . . .
86

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free