- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
150

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johannes Thrap-Meyer: Parken - III. Septemberaften - IV. Høstnat

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IV.
HØSTNAT.
gjør Nattens Aande lun og svimmel.
Slik er mit Sind mot Høst,
Johannes Thrap-Meyer.
Johannes Thrap-Meyer: Parken.
Men disse Kvinders Barme er saa sælsomt hektisk røde,
og deres Væsen rummer ei længer nogen Sang.
Ti deres Stemmers Rytmer er i saftpint Elskov døde:
Da lyder bak det matte Løv din elskte Stemmes Klang.
med Et saa ser jeg om mig stolte Kvinder rolig smile
jeg aner dine Fottrin ved Gangens Singel rive:
Fra Mor, gaar over stolte Smil mit Sind hos dig til Hvile.
Jeg vet at dine Løfter er tro som Stemmens Klang.
Jeg vet, nåar jeg er stille, at du holder hvad du lover.
Og at dit Væsens Rytme, den fylder al min Sang.
Og dine Rryster er mig hellige som smaae Børn der sover
Jeg vet at alle Trærne staar og lytter i min Park,
og Luftens klare Draaper er i Halvlys langsomt graanet.
Jeg har fundet dig i Haven, og hvor en hvitnet Mark
er smeltet i Skumring hvor Fjordens Flate blaanet.
Jeg vet at alle Trærne har skarpe Snært av Kulde,
at Aftnen er et Skille i min og Aarets Alder,
dog vet jeg hvor imorgen, de næste Rlade falder,
der har jo dine Føtter sat friske Spor i Muldet.
Det sorte Mørke mot den vaate Jord,
er dalet fra en Høstnats maaneløse Himmel.
Et Kys fra Mulm til Muld
Et Regndrys lyder paa det tunge Løv,
og Tidens trætte Pendel langsomt røres :
En Stemning noget mat som ikke høres.
Et Regndryp blir en kulsort Stjerne i det stille Støv.
og slik er vel mit Hjertes Kjærne.
Mit Væsens Mørke mot det sorte Muld
staar lutende og skjæbnevant som Trærne.
Jeg lytter i Spænding om jeg skal mere høre,
150

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free