- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
233

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Per Gynt som livsbillede og som digtning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Per Gynt som livsbillede og som digtning.
Knappestøperen svarer paa spørsmaalet med de ord: At
være sig seiv er sig seiv at døde.
Se den leksen kjender vi! Det var slikt Ibsen hadde
lært at si efter i sin barnelærdom med dens tale om at
dræpe den gamle Adam, at døde sit gamle jeg hver dag.
Digteren har med sin malerkost git dette bøigesymbol en
viss religiøs overfarve. At komme fri av den gamle Adam
greier man ikke av egen magt. Skal en ikke sætte til, maa
kræfter av en høiere orden gripe ind : det blir kamp mellem
ondskapens og godskapens aandelige hær under himlen.
Næsten skulde en tro at høre et stykke av Bunyans The pil
grims progress. Per Gynt roper under angstscenen med bøigen :
Skal du berge mig jente, saa gjør det snart!
Glan ikke ned for dig, lut og bøiet,
spændbogen, kyl ham den bent i øjet !
Klokkeringning og salmesang langt borte fra, og troll
dommen forsvinder.
Bøigen viser altsaa med sin symbolik til menneskelivet
paa dets lavere plan, til livet efter instinkt og vaner, efter
lyster og begjær som rinder ut av ens naturbundne art og
væsen. Hos Per Gynt var striden haard.
Det store grundmotiv i Ibsens digt, det som bærer den
almenmenneskelige tanke i det, kommer virksomt frem og
saa der digteren arbeider med rent nationale midler. Ogsaa
denne bøigefilosofi fortoner sig som et ekko av hovedpro
blemet, viser til de indre brytninger hos en natur som evig
og altid er optat av sig seiv og hvis fantasiliv er spolert av
egoismen. Knappestøperen sier etsteds at en skal ane hvad
mesteren har ment med ham ; for, lægger han til,
i anelsens mangel har fyren med hoven sin hedste angel
Per Gynt lider av den sjælesott ; han er i det hele saa
fantastisk han er fattig paa livets dype store fantasi, den
som gir sjælen et rikt indhold. Faa er de skridt hans tanke
tar bort fra hans egen person. Og cirkelen om verden faar
en kort radius.
Der gives et verk som med grund blir sammenlignet
med Per Gynt: Faust. Men hvad forskjel er der ikke paa
de to verker? Hvor meget mægtigere er ikke menneske-
233

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free