- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
246

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gudmund Schnitler: Verdenskrigen. Den tyske felttogsplan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gudmund Schnitler.
Schlieffens mening, at det rent eksersermæssige ikke maatte
mangle. Særlig under den store omfattende bevægelse giennem
Belgien og Nord-Frankrike skulde fremrykningen foregaa
som under bataljonseksersis. Til sine nærmeste medarbeidere
uttalte han ofte at armékorpsene maatte rykke frem rettet
som bataljoner.
General v. Moltke, Schlieffens efterfølger, fastholdt i be
gyndelsen Schlieffens plan.
Men litt efter litt indtraadte en forandring i styrkefor
holdet mellem den høire og venstre fløi. Den høire fløi som
fremdeles skulde utføre hovedstøtet gjennem Belgien ind i
Frankrike, blev svakere. Den kom til at beståa av Iste—ste
armé, ialt alene 27 armé- og reservekorps og 7 kavaleridivi
sioner mot Schlieffens 3072 korps og 7 kavaleridivisioner.
I begge tilfælde kom landvernstropper til. Mens Moltke
saaledes svækket høire fløi, disponerte han til gjengjæld en
større styrke end Schlieffen til Elsass-Lothringen, nemlig 6te
og 7de armé med ialt 8 armékorps mot Schlieffens kun 47a;
dertil kom for begges vedkommende kavaleri og landvern.
Hovedtanken høire fløis avgjørende angrep hadde
Schlieffen gjennemført med største skarphet. Alle andre
hensyn traadte for ham tilbake overfor det at høire fløi skulde
være sterk. Schlieffens plan var i denne henseende enkel og
klar og konsekvent, omend dristig. Gik franskmændene til
angrep mot tyskernes venstre fløi, enten frem mellem Strass
burg og Metz, eller frem over Øvre Rhinen eller hvad
rigtignok var usandsynlig frem gjennem Schweiz, vilde
Schlieffen ikke foreta nogen ændring i planen. Et angrep
av franskmændene ind i Syd-Tyskland øket efter Schlieffens
mening kun i høieste grad den tyske høire fløis fremgang og
begunstiget den del av planen at trænge den Iranske hær ind
mot Schweiz’s grænse.
Moltke derimot vilde yde Elsass-Lothringen større sikker
het og regnet med at rykke frem ogsaa paa denne del av
fronten. Han vilde derved fastholde de herværende franske
stridskræfter og hindre deres overføren til den venstre fløi,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free