Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvad vil så virkningen av ordlisten bli?
Riksmålsvernct.
Förståelsen av norsk sprogutvikling er liten hos riksmåls
vernet. Ordlisten bærer derfor et dilettantisk preg. 1
Hensikten var at den skulde skape en samlet front om
«det gamle riksmaal» som riksmålsvernets formann har ut
trykt det. Når vi så vet at den samme formann for IVa år
siden ikke så noen «anden rimelig utvei end at godkjende
saa meget som mulig» av den nye rettskrivningen og advarte
mot den vei vernet nå har slått inn på, skjønner vi at han
kan ikke seiv ha noen tro på denne «samlede front». Når
en så også kjenner til de ulike meninger som har gjort sig
gieldende hos medlemmer av vernet, skjønner en at ikke en
gang riksmålsvernet har godt for å danne en «samlet front».
Den liste vernet kunde offentliggjøre ved utløpet av fri
sten for anmeldelse om tilslutning, var kanskje så stor som
vernet ventet: ca. 25 aviser for høire og frisinnede venstre,
1 høiresocialistisk avis (redigert av Riksmålsforbundets sekre
tær) og 3—4 ukeblade o. 1. og 30—40 enkeltpersoner, hvorav
enkelte før har gitt sin tilslutning til de prinsipper som rett
skrivningen av 1917 følger.
Den konservative fløi holdt sig tilbake («Aftenposten» og
Ragna Nielsen), så ikke en gang den nytte synes ordlisten
å gjøre at den bringer baktroppen med. Man kan kanskje
sammenligne riksmålsvernet med paven i Avignon som nok
hadde litt innflytelse en tid, og den Ragna Nielsenske retning
med hin pave som drog til Spanien og satte hele verden i bann
uten at noen tok notis av det. [Ragna Nielsens «bannstraale»
er nå utslynget gjennem bladet «Norges kvinder» 3% 1921.]
På ett punkt nær får altså riksmålsvernet gjennemført
en noe radikalere ortografi enn før i en stor del av høire
pressen; det blir hovedvirkningen. Men vil forfattere som
Bojer og Hamsun følge den, blir de avgjort konservativere.
Det synes for resten som skjønnlitterære forfattere nådigst
skal ha lov til å være radikalere og endog få drive eksperi
menter med de valgfrie norske formene.
1 Dette preg har «Morgenbladet» redaksjonelt forklart ved «at ethvert le
vende sprog er dilettantisk» (*6/« 1921).
275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
