Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D. A. Seip.
Negativt vil den mulig ha den virkning at en del som
har stillet sig avventende, vil gå over til rettskrivningen av
1917. Ennå har ikke mer enn omkring 70 aviser og tids
skrifter gått over til denne rettskrivningen av 1917, men
tallet øker og vil sikkert nå øke fortere. Ved forrige rett
skrivningsreform var forholdet like ens. Den nuværende
kirkeminister klaget i Stortinget 1910 over «at våre elever
hittil næsten overalt, i aviser, i litteratur, ja, kanskje enn
også i de aller fleste av sine lærebøker treffer den gamle
rettskrivning». Og anderledes kan det naturligvis ikke være
i en overgangstid.
En privat ortografi vil ha vanskelig om den så var
bedre og fornuftigere enn riksmålsvernets for å trenge
unda en offisiell. Vilkåret måtte så være at den private var
lettere og stemte mer med talemålet enn den offisielle. Men
dette vilkåret er langt fra tilstede.
I trykkeriene vil den øke de vanskeligheter rettskriv
ningsspørsmålet skaffer.
Vil den ha noen politisk virkning? Riksmålsforbundets
formann advokat Holm har offentlig uttalt at valgkampen
1921 skal avgjøre om riksmålsvernets rettskrivning skal seire
eller ei (se f. eks. Riksmålsbladet 1920 nr. 31). I første rekke
må jo hr. Holm her stole på høire, som ennå ikke har for
met sitt valgprogram. I det frisinnede venstres programut
kast heter det: «Riksmålets stilling må befestes slik at det
kan danne grunnlaget for vår fremtidige nasjonale sprogut
vikling.» Hvad denne «befestelse» går ut på, kan man være
i nogen tvil om, når partiets hovedorgan 10A 1918 uttaler at
det med forbehold om tidspunktet for reformen «nærmest er
tilhænger av rettskrivningsreformen» og vi «føler os sikker
paa, at den vei, som retskrivningskomitéen har anvist, er
rigtig, og at det er den, som sprogutviklingen her i landet i
det store og hele vil gaa», men i 1921 slutter sig til den
«samlede front» mot denne rettskrivningen.
Men seiv om frisinnede og høire får flertall og gjør riks
målsvernets formann til kirkeminister, vil han ikke våge å
ta ansvaret for å innføre i skolene riksmålsvernets rettskriv
ning. Det skjønner sikkert formannen, og det må være de
naive innenfor vernet som virkelig tenker sig at deres forslag
til rettskrivning kan gjennemføres efter en eventuell valgseir.
276
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
