Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - III - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmålsvernet.
Riksmålsvernets ordliste vil ikke skape noen samlet front
om «det gamle riksmål». Ønsket om en slik samling viser
hvor liten förståelsen er av norske sprogforhold. Rjørnson
hevdet i en avisartikkel i 1901 om rettskrivningen, at «ret
ningen må være der; uroen, fremgangsviljen»; «uroen, som
vækker samvittighederne, og retningen; den som gjør synsk».
Det er denne uro, «som vækker samvittighederne» riks
målsvernet har villet stagge. Men det vil ikke lykkes.
De som prøver å følge riksmålsvernets ordliste, vil snart
innse at de makter det ikke. Dersom de vilde bli stående
ved denne rettskrivning, vilde de snart skjønne at de som
Rjørnson uttrykte det, bare hadde «satt sig i den jernbane
vogn, som nætop er hægtet fra toget, som går videre».
Riksmålsvernet hadde satt sig både positive og negative
opgaver. Det har tatt op en negativ først motstand mot
sprogreformen av 1917, som i ortografien fører skriftsproget
på alle punkter nærmere den riksmålstale som også riks
målsvernet godkjenner, og som ved «valgfrie former» prøver
å la riksmålet komme i nær berøring med norsk folkemål.
Riksmålsvernet har med sin ordliste tatt op det stand
punkt som Mørland var den eneste talsmann for i 1913, da
Riksmålsforbundet hadde saken oppe. Den 6te januar 1913
vedtok Riksmålsforbundets store rettskrivningskomité å
legge til grunn for sin behandling av rettskrivningsspørsmå
let et mandat fra styret i Riksmålsforbundet og ikke Mør
lands forslag. Mandatet fra styret gikk ut på å overveie
omtrent de ortografiske reformer som er gjennemført i
rettskrivningen av 1917. 1 denne store komiteen satt flere
av de herrer som nu sitter i riksmålsvernet. Der blev ned
satt et arbeidsutvalg som gav innstilling («Utredning av nogen
sprogspørsmål ved Riksmålsforbundets rettskrivningskomité»
1913). Her var de fleste ortografiske spørsmål foreslått løst
som de blev løst i 1917, og den store komité uttalte bl. a. at
forslaget om «konsekvent bruk av dobbeltkonsonanten, om
«fastere regler for bruken av e og ce» «peker i den rigtige
retning og viser den fremtidige vei vort riksmål må komme
til at gaa hvis det skal bli et høvelig sprog for by og bygd».
277
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
