- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
284

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ada Isachsen: Nordmændene paa Grønland - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ada Isachsen.
Men hvor nu end Vinland er at søke, saa kom ialfald
nordmændene til Amerika næsten 500 aar før Columbus,
fandt Labrador og Newfoundland, og har ogsaa siden faret
derover. Rent uforvarende faar vi vite dette av en opteg
nelse i de islandske annaler, at «dette aar 1347 kom
et skib fra Grønland til Strømfjorden; det hadde seilet til
Markland, men var senere blit forslaat hertil (til Island) over
havet, med 18 mands besætning». Markland det var de
gamles navn paa Ladrador eller Newfoundland og her
var det de fandt skog, og av annalerne ser vi altsaa at de
endda, næsten tre hundrede og femti aar efter opdagelsen,
fremdeles reiste dertil.
Der var som før nævnt ogsåa kvinder med paa Vinlands
reisen; blandt andre Torfinn Karlsefnes kone Gudrid, og Eirik
Raudes datter Freydis. Om denne Freydis har sagaerne to
forskjellige varianter. «Grønlændinga])åttr» sier at hun var
gift med Torvard, «de bodde i Gardar, hvor nu bispestolen
er. Hun var meget stormodig, men Torvard var indskrænket,
og hun var mest gift med ham for hans rigdoms skyld».
Baade efter Eirik Raudes saga og GrønlændingaJ)åttr var
Freydis og Torvard med paa vinlandsreisen; men Grønlændinga
|)åttr sier at hun og Torvard sammen med nogen islandske
kjøbmænd drog for at søke Vinland, og at Freydis egget sin
mand og fik ham til at dræpe islændingerne, kom tilbake til
Grønland og «var ilde set». Men i Eirik Raudes saga, som
sikkert er den troværdigste, følger hun og Torvard med Tor
finn Karlsefne, og under kampen mot skrælingerne viste hun
saa stort mod, at hun jaget fienden paa flugt. «Freydis kom
ut (av huset) og saa at Karjsefnes folk trak sig tilbake, og
hun ropte da: «Hvorfor løper I, saa raske mænd, for disse
stakkarne som jeg trodde dere kunde fælde som fæ. Hadde
jeg vaaben, tror jeg at jeg skulde slaas bedre end nogen av
dere.» Men de hørte ikke paa hende. Freydis vilde følge
dem, men hun var frugtsommelig og derfor tung tilfots.
Skrælingerne satte efter hende. Hun fandt en død mands
sverd; dette tok hun og vilde forsvare sig. «Da naadde skræl
lingerne hende; hun trak da brystet frem av klærne og slog
det ut paa sverdet; da blev skrælingerne rædde, løp til skibene
og rodde væk. Karlsefne og hans folk kom da bort og roste
hendes mod.»
284

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free