- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
326

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Mørland: Riksmaalsvernet og riksmaalsprofessoren - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

.1. Morland.
for god tradition. Og jeg tør spørre hr. Seip, hvad slags
forhold retskrivningsreglene av 1917 staar i til god riksmaals
tradition. For det er jo norsk riksmaal vi snakker om?
Til selvhævdelse er det efter fremstøtet i 1917 blit nød
vendig for riksmaalet at ta skarpere avstand fra dobbelt
konsonanten.
Hr. Seip taler etpar steder som om han tror at ordene
skal ha en anden uttale nåar de skrives med enkeltkonsonant.
At altsaa f. eks. naad, fon, kjap skulde uttales med lang
vokal ! Jeg vil ikke fornærme professoren med en oplysning.
Men der kan være andre mindre sprogkyndige som kanske
lar sig lede vild av hans ord. Uttaler vi ikke f. eks. to n og
trap riktig, uten dobbeltkonsonantisk pekepind? Men livet
og skolen gir os da uttalen i kjap og fon likesaa fuldt
som i trap og ton. Folk lærer da vel at snakke og
at læse.
Hvorledes tænker ellers hr. Seip det vil gaa med uttalen
av ord som: dam, dom, lem o. s. v., som i hans egen
ortografi staves med enkeltkonsonant?
Eller med ord som nok, vil, han, hos, o p o. s. v.,
som ogsaa efter en undtagelsesregel staves med enkelt
konsonant i ordlisten av 1917. Skal alle disse ord uttales
med lang vokal? I en slik overvældende mængde av dobbelt
konsonanter som man der møter, kan fristeisen virkelig bli
stor. Slike undtagelser findes ikke i Riksmaalsvernets ord
liste; men den forutsætter at folk kan snakke og læse. Bare
nåar der er mulighet for misforstaaelse, tilraader ordlisten
bruk av pekepind: sot(t), rug(g). Det er et greit princip, og
det er fulgt konsekvent i ordlisten. Denne opfører dog som
eneste form: lægge vinn pa a, fordi ordet vinn bare före
kommer i dette ene faste uttryk, og altid vil kunne volde
vanskelighet. Det er nemlig noget som heter at lægge vin
pa a. Jeg forsfaar derfor ikke professorens utropstegn.
Det er ogsaa en anden liten ting som har vakt hans for
bauselse, og det er at sætte skrives sat i particip. Det er
«god tradition», akkurat som nåar der skrives net, tæt,
mat, med en t i overensstemmelse med retskrivningsreglene
av 1907. Disse kræver forresten efter § 12, anm. satt;
men alle ordlistene opfører allikevel sat. Der ser man tradi
tionens makt.
326

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0336.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free