- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogtredivte aargang. 1921 /
366

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Christian Stray: Staar vor forfatning for fald?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Christian Stray.
lønsomt for staten. Den som har den fornødne teoretiske
utdannelse og kan gaa saa nogenlunde i traakken, er sikker
paa avancementet. Og den som engang er kommet ind i
trædemøllen, risikerer neppe at bli sat ut igjen mot sin vilje.
Alt gaar sin sikre, men ofte skjæve gang.
Man har gjort mange forsøk paa at reformere den offent
lige administration. Kravet om en forenkling av embeds
verket er gammelt og var muligens forfeilet i den form det
engang var reist. Nu tænker man ikke først og fremst paa
at reformere det egentlige embedsverk, men mere paa en re
form av de indtægtgivende bedrifters administration. Og her tør
reformen være mere paakrævet. Men det vil sikkert være
nytteløst at nedsætte en ny komité til at undersøke om
man kan korte av en stilling her eller en stilling der.
Det hele system for den offentlige drift maa i støpeskeen. Vi
har i de sidste aar faat se et eksempel som illustrerer dette
paa en skarp maate. Jernbanerne er en av de virksomheter
som har lidt sterkt under statsdriftens tungvinte systemer.
Man har derfor hat flere forslag oppe om at reformere styre
sættet for denne bedrift, men ingen av dem har ført til nævne
værdige resultater. Reformen har stadig støtt paa en an
støtssten, og denne anstøtssten heter Stortingets bevilgende
myndighet. Stortinget kunde paa grund av denne myndighet
ikke stille jernbanernes styre frit i en række av de vigtigste
avgjørelser. Saaledes kunde Stortinget ikke gi fra sig myndig
heten til at opta laan, til at fastsætte fragterne og til at be
stemme lønningerne. Dermed var veien stængt for enhver
indgripende reform. Som man vil erindre blev en slik re
form anset som saa paakrævet at jernbanernes hovedstyre
for nogen aar siden satte sin stilling ind paa dens gjennem
førelse. Hovedstyret maatte gaa. Man kunde ikke rokke ved
Stortingets bevilgende myndighet. Men nåar stillingen føltes
saa uholdbar indenfor en bedrift som er saavidt kontinuerlig
som vore jernbaner, hvordan vil den da ikke bli indenfor
de bedrifter som paa en ganske anden maate er avhængig av
det økonomiske livs daglige hændelser?
Det som nu er paakrævet, er en reform av grundlovens be
stemmelser om Stortingets myndighet. Foran er det paapekt
hvordan disse bestemmelser er blit hovedhjørnestenen i vor
nuværende forfatning. Imidlertid har vi en række andre be-
366

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:31:51 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1921/0376.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free