Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
utredningen av 1908. Siden uttalte Konows regjering sig
for en utjevning av rettskrivningen i riksmål og landsmål;
men først Bratli es regjering foreslo nedsatt en komité
efter at også fire medlemmer av undervisningsrådet hadde
uttalt sig for at spørsmålet skulde tas op. Forslaget fra
Bratlies regjering blev vedtatt av Stortinget efter regjerings
skiftet 1913, og det blev støtlet av talere som representerte
riksmålspartiet (f. eks. høiremannen Johnsson, sosialistene
Ribsskog og Bonnevie). Fra flere hold blev det krevd
at mandatet ikke måtte være for snevert eller bare begrenset
til ortografien.
Imidlertid hadde Riksmålsforbundet også tatt saken op
efter rektor Westerns foredrag på årsmøtet i 1911. I et
kommuniké fra Riksmålsforbundets styre høsten 1912 (ut
sendt særskilt, se også Riksmålsbladet 1912 23/u, jfr. 1913 JB/i)
heter det: «Riksmaalsforbundets styre har i længere tid
[altså ikke bare «sekretæren» som man får inntrykk av
gjennem hr. Mørlands ord] drøftet hvad der kan gjøres
for en videre utvikling av riksmaalets skriftform i norsk
retning.»
Så kom forslaget fra professorene Nansen, Torp og
Falk, og høsten 1912 blev det holdt et rådslagningsmøte
mellem disse tre professorene og styret for Riksmålsforbun
det. Efter ovennevnte kommuniké var «de tre professorer
og styrel enige i det væsentlige: At det var paakrævet at
man nu tok skridtet fuldt ut for at gjøre riks
maalets skriftbillede mest mulig lik dannet
norsk tale» [uthevet her]. Det står ingenting om dissen
sen i styret som hr. Mørland oplyser om, men det meddeles
at én av styremedlemmene (disponent Rognerud) hadde
vært hindret fra å være med. Alt i denne uttaleisen har vi
fastslått den holdning Riksmålsforbundets styre da vilde
ta til radikale ortografiske endringer i riksmålet (f. eks. i
spørsmålet om dobbeltkonsonanter, om stumme konso
nanter o. s. v.).
Siden holdt styret et nytt rådslående møte, hvortil var
innbudt professor dr. Otto Anderssen, overlæge Schwei
gaard, Johan Böjer, Nils Vogt, lærer Torgersen,
rektor Western og skoleinspektør Sven sen. Dette møtet
vedtok enstemmig [ingen dissens altså; hr. Rognerud del-
406
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
