Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27 - Samtiden. 1921.
I kommunikeet fra styret heter det videre:
skrivemaaten II og nn.
Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet.
tok ikke] å rå styret til å nedsette «en alsidig sammensat
komité for at drøfte spørsmaalet om en videre utvikling av
riksmaalsforbundets (!) skriftform i norsk retning og utforme
forslag derom».
All denne enstemmighet refererer hr. Mørland slik: «To
medlemmer av styret, saaledes jeg, var imot at der over
hodet blev nedsat nogen komité. Flertallet vilde nødig av
vise de tre professorer, og tænkte ogsaa paa riksmaalsfolk
som hadde sluttet sig til dr. Westerns radikale standpunkt
i retskrivningsspørsmaalet (landsmøtet 1911). Kanske man
ogsaa haabet at stagge landsmaalsbevægelsen. Flertallet
mente i ethvert fald, at en utredning ikke kunde gjøre
skade. »
Nå har jeg referert styrets kommuniké i 1912 og hr.
Mørlands ord i 1921. Begge disse fremstillingene
kan ikke være riktige. En av dem må være
uriktig.
Styret nedsatte så en stor komité. I denne komiteen
fikk bl. a. følgende sæte: redaktørene Diesen, Thomme
sen og Vogt, professorene Nansen, Falk, Torp, Otto
Anderssen, Fredrik Stang, overlærerne Eitrem, Alnæs,
Vigander og Mørland, advokat Bredal, læge Schwei
gaard, sogneprest Eriksen, rektor Western, fru Martha
Larsen, stortingsmennene Hestnæs og Austeen, skole
inspektør Sven sen, folkehøiskolestyrer Sørensen, forfat
teren Ansteinsson, forlagsbokhandler Nygaard, lærerne
Torgersen, Helgesen, Pål Kleppen o. fl.
« Styret blev ogsaa enig om at opstille følgende punkter
som særlig bør komme under overveielse:
1. Mer gjennemført bruk av haarde medlyd (konsonanter).
2. Gjennemførelse av flertalsendelsen -er for alle fælleskjøns-
ord, sløifning av endelse for intetkjønsord i flertal.
3. Ombytting av de falske skrivemaater Id og nd med
4. Dobbeltkonsonant i kortvokaliske enstavelsesord.
5. Ordning av bruken av bokstavene e og æ.
6. Spørsmaalet om tvelydenes pläds i skriftsproget.
7. Regler for norsk sætningsbygning.»
Dette mandat mener Mørland å kunne hevde bare var
407
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
