Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet.
kommer i et annet lys når alle dokumenter blir tatt med.
Og av sin mangelfulle fremstilling drar hr. Mørland den
slutning at hendelsene i 1913 var en «advarseh mot foran
dringer i rettskrivningen.
Det riktige som ligger til grunn for Mørlands uriktige
opfatning, er at det skjedde en svingning i styrets taktikk
da komiteforslaget blev sendt ut. Det utsatte saken for å
samle begge retninger de radikale og de konservative.
Eller som «Riksmaalsbladet» uttrykte det: «Naar arbeidet
med den store retskrivningsreform foreløbig er avsluttet med
det resultat, at der ikke nu blir optal noget forslag til for
andring i retskrivningen av 1907, betyder dette selvfølgelig
ikke nogen seier for en enkelt av de to retninger som har
løpet side om side i riksmaalsbevægelsen.»
Utsettelsen kunde dels begrunnes med at den departe
mentale komité var nedsatt, og det blev også gjort, f. eks. i
«Tidens Tegn», som den gang var reformvennlig.
Riksmålsforbundets sekretær uttalte følgende i «Riks
maalsbladet» (Vi 1914): «Men det det gjælder nu, det er at
faa ind i bevisstheterne at kursen i vort retskrivningsstræv
det maa lægges slik, som Riksmaalsforbundets komité
har vist. Og det gjælder at faa folk til at forståa at dette
er et led i den sande nationalisme, som høire ikke kan for
negte uten at gaa tilgrunde som parti.»
På møter uttalte man sig i samme retning, både med
lemmer av styret og den «egenrådige» sekretær.
Styret i Riksmålsforbundet tok aldri avstand fra utred
ningen. Og den departementale rettskrivningskomité av 1913
(og siden den av 1916) hadde ikke annet å holde sig til fra
Riksmålsforbundet enn utredningen. Vilde en ikke kunne
kritisert den departementale komité med større rett, om den
ikke hadde tatt hensyn til mandatet fra Riksmålsforbundets
styre og utredningen fra dets komité?
En skal også minnes at av de tre medlemmer av rett
skrivningskomitéen av 1913 og 1916 som deltok i avstem
ninger om forslag til riksmålsrettskrivningen, hadde de to
hatt sæte i arbeidsutvalget for Riksmålsforbundets rettskriv
ningskomité. To tredjedeler av medlemmene var altså
Riksmålsforbundets tillitsmenn i rettskrivningsspørsmålet.
Allikevel fant styret det ikke nødvendig å si fra at det
411
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
