Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet.
bok om «Sproget hos Wergeland», s. 102 ff.). Også Storm
hevder (motsatt Mørland) at Wergland bruker dobbeltkonso
nant i «særnorske, hjemlige eller folkelige ord». Det vilde
være urimelig å vente at Wergeland på den tid skulde
kunne gj en ne mf øre et slikt nytt prinsipp, seiv om han
uttrykkelig hevdet det. «Foregangsmanden var ogsaa her
Henrik Wergeland,» sier J. Storm i 1904.
Hr. Mørland sammenligner de norske ordene [han sier
«landsmålsordene»] i riksmålet med «en del sætersdøler som
flytter ind til Kristianssand» og vil «kræve, at alle byens
folk for deres skyld i hui og hast skal klæ sig efter sæters
dalsmoden». Det er et slikt krav rettskrivningsreglene av
1917 stiller «paa landsmaalsords vegne» «til en vældig hær
av riksmaalsord», sier han.
Dersom det skal være noen mening i Mørlands resonne
ment, må han også tenke på slike særnorske ord som alt
lenge i litteraturen har hatt dobbeltkonsonant, og som har
hatt det i skolerettskrivningen fra 1893 og 1907 av.
Her viser hr. Mørland en opfatning av riksmålets «til
blivelse» som jeg er helt uenig i. For ham må det stå som
et nedarvet vesentlig dansk sprog med en del særnorske ord i.
Jeg mener derimot at riksmålet efter sin tilblivelse og
sin historie er et blandingssprog med norske og danske
elementer. Det er slett ikke bare de særnorske ordene og
formene i riksmålet som er av norsk oprinnelse. Også ord
som hatt, mann, fj e 11, bekk osv. hører til de norske
elementene i riksmålet. Jeg tenker det er de norske (ikke
særnorske) ordene som er i flertall. Det er ikke en flokk
«sætersdøler» som vil innføre sin «drakt», det er den store
hær av norske riksmålsord som krever norsk form. Alle
de norske ord som stammer fra og har sitt grunnlag i norsk
tale. Det er aldeles meningslöst at vi i lengden skal omsette
vår norske tale i dansk skrift, at vi skal skrive de norske
ordene efter upraktiske danske- skriftregler som strider mot
norsk tale. De danske ordene i riksmålet har vi også om
dannet efter norske taleregler, så også de kan skrives efter
norske prinsipper.
Mørlands ord om Asbjørnsen og Moe viser at han ikke
er opmerksom på at disse forfattere i eventyrutgavene i
1840-årene så godt som helt fulgte den tradisjonelle danske
413
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
