- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
128

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Poulsson: Krigsforsikringen contra England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Anton Poulsson.
ledig. Krigen begyndte tilsjøs allerede de første dage med
minesprængninger, og ingen kunde forutsi omfanget av risi
koen ved at gaa tilsjøs. Det var da Krigsforsikringen blev
oprettet, den ifølge lovens tekst «av og blandt norske skibs
redere oprettede gjensidige forsikringsindretning kaldt
Krigsforsikringen til forsikring av norske fartøier mot
krigsfare». Og for at sikre hele den.norske flaate bestemte
loven at alle registreringspligtige norske fartøier skulde om
fattes av Krigsforsikringen og være forpligtet til at delta i de
dermed forbundne tap. Loven tillot endel uvæsentlige
undtagelser uten betydning for hovedregelen. Krigsfor
sikringen blev saaledes oprettet for at hjælpe hele den nor
ske ilaate til at kunne seile. Og for at sikre, at hjælpen
blev fuldt effektiv, og garantien overfor de enkelte redere saa
betryggende som overhodet mulig, blev Krigsforsikringen op
rettet som en tvangsinstitution, som ingen kunde unddrage sig,
men hvor alle m a åtte være med. For end yderligere at
betrygge de enkelte redere gik saavel staten som vore private
forsikringsselskaper med paa, og blev i loven indtat som ga
rantister. Dette danner lovens første hovedindhold op
rettelsen av en institution, tilstrækkelig sterk og tilstrækkelig
betrygget til at sætte vor flaate istand til at seile, uten sær
risiko for den enkelte reder.
Endda fandt man helt uten erfaring som man var
paa omraadet under den ukjendte og truende situation
av forsigtighetshensyn at burde begrænse ogsaa det beløp,
som Krigsforsikringen hadde adgang til at overta paa ett
skib, til 1 800000 kroner. Kfr. lovens § 6.
Hvad de enkelte skibes forsikringsværdier forøvrig angik,
gav loven ingen regler for værdiansættelsen. Ethvert for
sikringspligtig fartøi skulde ifølge loven i Krigsforsikringen
forsikres «for den værdi som er fastsat for dets kaskoforsik
ring», d. v. s. for det beløp, som rederiet og rederiets
sjøassurandører var blit enige om, og som rederiet
eventuelt kunde fremlægge kaskopolicer for.
Krigsforsikringen var fra dens oprettelse uten enhver
myndighet til at fastsætte eller bestemme skibsværdierne.
Dette blev i loven overlatt til rederne seiv og de res
ordinære sj øassur a n d ører, og hverken Krigsforsik
ringen eller regjering eller storting hadde nogensomhelst
128

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free