- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
173

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjalmar Borgstrøm: Thorvald Lammers

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Snart efter døde Thorvald Lammers.
Thorvald Lammers.
Henrik Ibsens digt «Paa Akershus» for solo, kor og orkester.
At han kunde behandle den menneskelige stemme aldeles
fortrinlig, visste man, og at han hadde indsigt i at tilveie
bringe en ypperlig korsats, tiltrodde man ham paa grund av
hans store erfaring paa det omraade; men at han tillike
skulde kunne omgaaes orkestret, som kræver langvarige
studier for at beherskes, det gik over de flestes forstand. Med
desto større beundring maatte man erkjende at Lammers’
instrumentation var baade velklingende og farverik.
Tilslut, da han sterkt nærmet sig sine 80 aar, fuldbyrdet saa
Lammers den imponerende daad at komponere musikken til
Bjørnstjerne Björnsons «Fredsoratorium». Dertil hørte isandhet
mot. Digtningen er med alle sine store fortrin ikke netop
beleilig tilrettelagt for musikeren. Men Lammers bandt ufor
sagt an med de store vanskeligheter. Og han seiret. Musikken
utmerker sig ved bred, sterk og uttryksfuld melodi, hvortil
der slutter sig karakteristiske harmonier; korene er mægtige
i sin virkning, og orkestret støtter det hele paa en værdig
maate.
Lammers fik den glæde at høre førsteopførelsen av sit
storverk, sit livsverk. Og han blev fra sangere og publikum
tiljublet et bifald, hvis make man skal søke længe efter. Hyl
det blev han, hyldet som den musikkens adelsmand, han var.
Men hans minde vil leve gjennem hans uvisnelige kunst
neriske fortjenester, og hans navn vil hædres, saalænge der
tænkes og føles norsk i Norge.
Hjalmar Borgstrøm.
173

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free