- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
283

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Brev fra Oplandene. I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Brev fra Oplandene.
det var lunt og koselig at ta sig en tur paa fjorden og slaa
av en prat med kjends folk i bedagelighet. Hvorfor braake
og kjile dagen gik jo med allikevel. Og folk satte pris
paa en Mjøstur. «Det er stramt at reise paa dampbaaten,»
sa en ung sprade her i nabolaget; «og kjøpe kaffe til fire
skjelling portionen og traktere paa jinten!»
Hele sommeren igjennem var der om søndagene utflugter
pr. dampbaat. Baade fire og fem paa samme dagen. Med musik
og sang og flasker. Det er likesaa mange utfærder nu naturlig
vis, ja rimeligvis flere. Men nu er det denne forbandede
sporten som regjerer, og da bruker folk jernbanen. Folk
som sparker fotbold, har sjelden tid til en rimelig baatfart.
Gjestingen til trakten her i mit nabolag er snart en saga
blot. Folk interesserer sig ikke længer som før for at se paa
en ældgammel altertavle i en endnu ældre kirke, bygget av
nogen uciviliserte vikinger, som ikke engang hadde anelse
om sparking altsaa ! Nei, smaken har forandret sig i over
ensstemmelse med tidsaanden og det ustanselige fremskridt.
Ja, like til avholdsfolkene, saa var de adskillig mere
medgjørlige i den gamle, gode tid, jeg her fortæller om —.
Mange av dem var rent ut sagt gemytlige og hyggelige! Jeg
kan huske en utfærd hit til Ringsaker for mange, mange aar
siden. Det var en avholdsloge i en av byene vore, som
hadde leiet baat og stevnet hit en søndag formiddag. Med
lemmene hadde faat med sig venner og bekjendte, hvorav
de fleste saa langt fra var forbudssvermere, at de tvertimot
var forsynet med lommelærker i et betragtelig antal. Alle
rede ved ankomsten var stemningen temmelig animeret, og
den slaknet ingenlunde av, eftersom dagen led. Saa da av
skedens stund kom og selskapet samledes nede paa bryggen,
var der mange, som siet ikke var rigtig støe i voteringen,
men sjægtet frem og tilbake. Der hersket i det hele tat
en umiskjendelig uro i masserne, og for nogen kjærringer,
som stod ytterst paa bryggen og som var ædrue i en
ganske kjedelig grad, blev stillingen tilslut fuldstændig uhold
bar. Tre av dem sa samtidig verden farvel, og gik med
hodet föran ned i Norges største og mest bekjendte indsjø.
Der vilde de vistnok ogsaa paa en letvint maate kunnet faa
avsluttet sit levnetsløp, hvis ikke mandskapet paa lystbaaten
hadde befundet sig i nærheten. De halet kjærringene op
283

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0291.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free