Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Knudsen: Politiske linjer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efter 1905 blev alt anderledes, sier herr Keilhau.
Gunnar Knudsen.
motsigelse kunne sies, at de betegnet realisasjonen av en stor
og vakker tanke.. Den befriet oss jo nemlig fra våar uver
dige forbindelse med Danmark og skjenket vaart folk den frie
forfatning, som saa mange andre land lenge hadde hatt, men
ikke Norge. «Kampen om makten» senere utover i aarene
hadde under de forskjellige former, hvorunder denne kamp
førtes, alltid til formaal aa befeste våar nasjonale uavhengig
het og skape bedre kaar for landets befolkning. Det var
hertil makten blev brukt, og det faar vel erkjennes, at det
var baade høie og skjønne formaal. Saa kom det avgjørende
slag i 1884. Da var det jo ogsaa kamp om makten. Da
dette slag endte med avgjørende seir for venstre og Johan
Sverdrup hadde dannet sin regjering, saa blev der av denne
satt igang et veldig arbeide med aa forberede gjennemførelsen
av demokratiets planer paa de forskjellige omraader, for
svarsvesen, skolevesen, rettsvesen og de sociale reformer.
Stemmeretten blev utvidet og idetheletatt venstres nasjo
nale og demokratiske politikk blev satt ut i livet.
Nei, deri tar herr Keilhau aldeles feil. Venstres linje
blev fullstendig uforandret fremdeles, som den alltid hadde
vært og ganske sikkert alltid vil bli. At man efter 1905 var
ferdig med unionspolitikken betyr ikke annet enn at man blev
ferdig med en av vaare politiske opgaver, men der forelaa
dengang, som det alltid vil være tilfellet hos et levende og
friskt folk, nye opgaver, som krevet sin løsning.
Koncesjonspolitikken kom op, og den kom ganske na
turlig efter 1905. Verdens opmerksomhet var blitt sterkt
henvendt paa det lille frihetselskende Norge, som i fred er
obret sig sin fulle selvstendighet. Rikdommen paa vannfall
og skog henledet spekulative utlendingers øine paa vaart land
og der begynte opkjøp, i alt vesentlig for utenlandsk regning,
av disse vaare naturlige herligheter. At denne sak skremte
landets innvaanere op er naturlig nok og behøver ingen nær
mere begrunnelse. I 1906 kom den Michelsenske regjering
med de midlertidige love, «panikklovene» som de blev kalt
i høirepressen. Under behandlingen i Stortinget begynte mot
standen fra høires side, men saken blev tatt op av venstre
og senere videre utdypet og befestet. Det var ingen ny «linje».
Det var rett og slett et uttrykk for venstres nasjonale og de-
294
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
