- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
340

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: En forsømt social opgave

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Harry Fett.
majoritetsbeslutning. Avholdssaken kolliderer med en række
hemmelige sjælelige kræfter, som det skal adskillig kunst
nerisk sans til at forståa. Den fører ind i rusens, festernes,
de løftede stemningers indfiltrede og mangesidede sociale
problemer. Her møtes kunstneriske, etiske og religiøse mo
tiver, og disse maa behandles med fineste følelse for politisk
kunst.
I myternes Korinth var avholdssaken trængt ganske godt
ind. Gamle kong Kadmos og spaamanden Teiresias var nær
mest konservative nøkterhetsvenner, mens dattersønnen
Pentheus var fanatisk avholdsmand. Saa kom Dionysos
ovenifra Trakien med en høist utækkelig og drukken bande
i sit følge. Endogsaa moren var med. Som nidkjær avholds
mand vilde Pentheus gripe ind mot uvæsenet. Men snart
skulde han «lære grant at kjende Zeussønnen Dionysos som
en vældig gud og forfærdelig og dog saa mild mot menne
skers barn», som det staar i «Bakkanterne» av Euripides.
Da Pentheus vilde hindre Dionysosfølget at trænge ind i Ko
rinth, blev han revet istykker, og moren danset ind med sin
søns avrevne hode i hænderne.
Efter denne mildest talt brutale debut skulde man tro
at totalförbud vilde bli indført i hele Grækenland. Men græ
kerne, som intet menneskelig var fremmed, optok Dionysos
spørsmaalet til alvorlig drøftelse. De forstod at her var store
mystiske kræfter. Syngende og dansende var mennesket
naadd til et høiere fællesskap, dyrene talte, jorden gav melk
og honning, de følte guden i sig og saa guden i drøm vandre
iblandt sig. Og grækernes stordaad var at de lot Dionysos
og hans bakkantertog møte halvbroren Apollon, guden for
form, rytme, selvbeherskelse, guden for den uoversættelige
græske dyd sofrosyne, og dette høitidelige møte gav Diony
sos-ruset formens helg. Folket seiv har takket være Dio
nysos blit kunstnerisk skapende, og Apollon formet ut av
bakkantertoget de fælles sociale fester, som løftet frem i
dagen denne menneskehetens merkelige skapelse, som heter
den græske tragedie. Seiv til Apollons faste borg Delfi kom
Dionysos. Der delte de magten. Dionysos hersker der ide
tre vintermaaneder, nåar livet trænger litt stimulans for at
fordrive mørket og kulden, dityramben træder i Apollon
hymnernes sted, og Dionysos ser vi paa snemarkerne i Delfi om-
340

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0348.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free