- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
342

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: En forsømt social opgave

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Harry Fett.
ny prest. Smilende og glatraket gik den nye Melchizedek som
en bakkusprest fra kro til kro og hilste paa sine glade sogne
børn. Det hele var et charmerende klassisk livsbillede med
presten som festglædens korfører. Lykkelig det land, tænkte
jeg, hvis prester bringer glæde. I større stil møter vi dette i
karnevalet, denne kirkelige Dionysosfest før den strenge fri
villige faste til Guds ære indtrær. Her samler kirken hele byer i
antik social festsamfølelse.
De vil muligens av det her fremførte ha forstaat at «den for
sømte sociale opgave» jeg her skulde peke paa, det er den
maate vore offentlige fester ordnes paa. De er blit glædes
løse, mangler det almene, det sociale som tider med sterkere
utviklet følelse for statskunst kunde gi dem. Folk fra for
skjellige kulturlag kunde før møtes uten kunstig nedladenhet
eller affekterte interesser for alskens forskjellige samfundssyn.
De gamle folkefester eiet en enkel menneskelig fællesstem
ning med munter omgangstone. Vi eier ikke vore gamle
glade kirkefester, som fra gudshusene spredte høihet og glæde
utover gaterne, torvene utover hele byen. Geistligheten
hos os lukker sig inde. Der prækes om søndagen, likesom
paa de store høitider der prækes i det hele tat adskillig her i
landet men at kirken og folket kan holde fest sammen
det har vi glemt eller mistet evnen til. Vi eier ikke længer
gamle, vakre gilde- og laugsfester, hvor svende, mestre og
lærlinge møtes i traditionsbundet munterhet. De gamle tra
ditionsrike brylluper, barsel og begravelsesfester paa landet
dør ut, og den som nogen gang har været tilstede ved slike
fester, forstaar hvilken social faktor i bygderne dermed holder
paa at forsvinde. En rikt utstyret politiker som biskop
Wexelsen forstod dette og talte nogen vakre, alvorlige ord
for disse gamle festers bevaring. Et samfunds borgere maa
imellem møtes utenfor alle hverdagens trivielle konfliktspørs
maal. Festen er den almenmenneskelige platform, og fest
rusen har en stor social betydning. Selvfølgelig maa man
søke at gi rusen, hvad de gamle evnet, noget av festens helg.
Der er i vor tid altid blit notert og rapportert de par
mennesker som ved en fest kom i klammeri med hverandre,
men ingen har notert de tusen som blev venner, som fik
ordnet sine mellemværender. Den betydning det har hat i
vort land med de lange avstande, de mange steile viljer og
342

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free