Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sophus Torup: Naturvidenskabelig livs- og verdensanskuelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Naturvidenskabelig livs- og verdensanskuelse.
savner samlende synspunkter og samlende maal. Der er
ingen idé som paatvinger sig sindene som en umiddelbar impo
nerende sandhet, paa hvilken der bygges en overbevisning.
Hvori ligger aarsaken til denne opløsning? Svaret kan
neppe være tvilsomt. Dypest ligger den i at den europæiske
kultur i virkeligheten seiv er uten enhet og helhet, uten
faste styrende idéer.
Hvad er denne kultur? Et broget klædebon sammen
flikket av lapper og filler fra alle tiders aandelige utstyr, men
svakt holdt sammen av bevisstheten om en historisk utvikling.
Primitive og naive forestillinger og legender fra menneske
hetens barndom ligger umiddelbart ved siden av moderne
naturvidenskabelige opfattelser. Profeters og digteres fantasier
er blandet ind imellem strengt logiske tankeutviklinger, og
primitive instinkter breder sig side om side med høit ut
viklede etiske og moralske systemer.
Det er dette heterogene agglomerat som danner grund
laget for vor opdragelse og undervisning.
I den ene time lærer vi vore barn gammel jødisk kos
mogoni. I den næste moderne astronomi og geologi. I den
ene lærer vi dem lovmæssig naturvidenskabelig determinisme,
i den næste lærer vi dem den mest naive mangel paa respekt
for kausalitetsbegrepet. I den ene time lærer vi dem freds
moralen og altruisme, i den næste krigsmoral og gjengjæl
delseslære.
Ingen har forsøkt paa nogen eklektisk samarbeiden av
disse opfattelser, og det av gode grunde. De lar sig ikke
sammenarbeide i den form hvori de findes i vor kultur.
De ligger side om side i vor sjæl med samme værdi og
samme dignitet til bruk efter omstændigheterne.
Gjennemsnitseuropæeren anvender i regelen en natur
videnskabelig deterministisk betragtning saa længe der er
tale om fysiske, kemiske, geologiske og astronomiske fæno
mener. Er der derimot tale om livet og livsprocesserne, er
hans opfattelse efter omstændigheterne mer eller mindre
antinaturvidenskabelig, og er der tale om sjælelige fæno
mener og deres forhold til livsprocesserne, er hans opfattelse
altid mystisk.
Med hensyn til etisk og moralsk opfattelse minder
gjennemsnitseuropæeren ikke litet om den australneger, om
391
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>