- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
487

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harald Schjelderup: Filosofiens væsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Filosofiens væsen.
en saadan i dypeste forstand mystisk oplevelse blir selv
erkjendelsen nøklen til verdenserkjendelsen. Et visst mystisk
grundlag tror jeg der har været hos alle de største meta
fysikere. Platon og Hegel oplevet sig i sin tænkning som
ett med selve verdensfornuften. Schopenhauer følte bak
sine egne, enkelte viljesytringer selve den evig bevægede,
umættelige verdensvilje. Spinoza og Goethe oplevet sig
seiv i sin uløselige enhetssammenhæng med alnaturen. Og
alle forstod de at la denne ene grundoplevelse gjenspeile sig
i hele deres tænkning, i deres opfatning av alle enkelte
verdens- og livsproblemer.
Metafysikeren søker ganske visst at begrunde sine paa
stande gjennem fornuftslutninger og almindelig videnskabelig
bevisførsel. Men overbevisende virker hans argumentation
bare paa den, som har hat en analog oplevelse av sin sam
menhæng med kosmos. Bare han ser sandheten i meta
fysikerens system en sandhet, som imidlertid ikke maa
sidestilles med matematikens og fysikens, men snarere med
den sandhet, som man finder i et digterverk, i hvilket en
gjenfinder, hvad der, kanske halvt übevisst, rører sig dypest
i ens eget indre.
Al virkelig filosofi er saaledes personlig bestemt. Ingen
av de tre veie fører frem til nogen almengyldig verdens
anskuelse. Trods sin abstrakthet og tilsyneladende livsfjern
het, bærer metafysiken det mest personlige præg.
Dette personlig bestemte i filosofien betyr imidlertid
ikke paa nogen maate blot subjektivitet ogvilkaarlighet. I virke
ligheten viser det sig, at der bare gives et meget begrænset
antal typisk forskjellige verdensanskuelser og bestemmende
filosofiske grundmotivér. Filosofien er hverken almengyldig
eller blot individuel. Mellem det almengyldige og det blot
individuelle ligger det typiske. De forskjellige filosofiske
systemer bringer til uttryk de forskjellige typiske maaterr
hvorpaa menneskene oplever sit forhold til tilværelsen som
helhet. Forsaavidt et filosofisk system gir et egte uttryk for
en typisk totalreaktion overfor tilværelsen, er det et sandt
system. Dets sandhet ligger ikke i den rent teoretiske verdens
erkjendelse, men i det typiske forhold mellem menneske
og verden, som det bringer til uttryk.
Trods den unegtelige personlige bestemhet kan derfor
487

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0495.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free