- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
600

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Godsets herre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vorherre skjænke hosbond en søn.
Det hadde han rimeligvis. Naa?
Inger, Josefine Vilhelmina, reis dor’ sa moren.
Inger . . . tok han op, fortænkt.
Konen førte pekefingeren langs bordkanten
Nini Roll Anker.
Hun blev staaende; og strøk den rnndslitte bordkant
med pekefingeren.
Om hosbond hadde tænkt at fæste Risbraaten til nye
folk?
Om hosbond ikke kunde være naadig og late hende og
smaajentene friste at drive plassen? Seiv var hun ved god
helse, sengfast hadde hun ikke været siden hun laa i barn
seng med gutten . . .
Ja hun hadde hat søn. Han hadde levd indpaa det
ellevte aaret. Da tok Gud ham. Det hadde ikke været
braat saa tungt at miste manden som at se gutungen
slukne.
Ritmesteren heldte sig atter mot væggen og strakte føt
tene i de høie blanklærs støvler ut over gulvet. I smaa
blåa puff sendte han røken fra kridtpipen det lange,
spæde rør stod fast mellem hans sterke tænder. Han saa
paa de to ved gruen begge møtte et sekund hans øine
med et blankt og hastig blik. Saa bøiet de hodet og sat
som før.
Og saa vilde hun bryte og pløie og berge grøden med
disse to sukkermøer hm? Og vilde hun seiv stille til
hoveri-arbeidet paa gaarden? Hm?
De var ikke kløkke og ikke var de veikvoksne, jentun
gene som hosbond seiv kunde se
Snart og kattestilt gled begge op fra krakken og stod.
Og en dag faar jeg vel maag, om Gud vil, sa hun og
da er vi berget. . . Inte kan det vel drøie saa langt med
det, heller
Døtrene saa paa hverandre; den mørke tok flettene sine
og skjulte ansigtet i dem.
. . om hosbond vilde være naadig og la hende faa
sitte paa plassen et aarstid, et prøveaar . . .
Naa hun hadde hat en søn?
Tak, min gode Letta
600

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0608.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free