- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
601

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Godsets herre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Herre Jesus
Godsets herre.
Han dampet tobak det pep i det lange piperøret som
i et svalereir. . .
Han var genegen til at tro, at det vel ikke hadde hændt
i den tid hans slegt hadde eiet godset og det var ingen
liten tid, min gode kone, nærmere hundrede aar at et
fruentimmer var blit sittende som leilænding paa en av
plassene her i skogen. . . Det var saagu intet modest for
langende. Han forbeholdt sig at sove paa det.
Da han reiste sig for at begi sig til ro, vek de unge til
side for ham og neiet. Han strøk den lille blyge over haaret.
Ei, ei, sa han, saa støpte I allenfals to lys for mig i nat.
De fulgte ham med øinene, de slåp sig til at stirre vid
aapent paa den vældige ryg slett som skind dækket
klædesfrakken akslene, hodet sat i halsbindet som krone paa
stuv, haaret var lyst og blankt og den finhydde fete kjaken
disset litt for hvert steg han skridde. . . Det sang i sporene
de var gjerne sølvsmidde
Höstnatten sveper dem som i en stor svart feid. Og
inde i mørket er det hett og stilt.
’ I sengbænken bakom gruen ligger mor og døtre lys
vaakne, umælende, tæt ihop ligger og ly’r paa den jevne
lyd av en sovendes aandedræt.
Han hadde bedt dem aapne ruten; men kammers
vindoiet var gienspikret. Da hadde han sagt, de fik stille
oppe døren.
Lugten efter ham driver fra og til i rummet, tobak,
brændevin, søtt lær . . . kast i kast blander den sig med
bjemmelugten fra saueskind og grue friske, vare næsebor
snuser imot den, det nyser fordækt borte i sengbænken . . .
Maanen kommer op. Inde i kammerset staar han paa
glasset, han er i minken, skrinn og rød, Letta kan vel
aldrig tro, det vesle maanelyset kan skiple søvnen til no
gen. . . Hun sætter sig op og lægger øret til væggen.
Det bråker til inde i kammerset, sengen gir sig under
den svære kroppen han hiver sig i søvnen og stønner.
Han er vaaken. De hører han drikker av vandkoppen,
han betalte dem sætte paa stolen. . .
601

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0609.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free